Magetrøbbel

Vi fikk oss en liten støkk i går kveld da Aiko begynte å oppføre seg så rart!

Var det starten på magedreining? Eller noe i nærheten? Ble i alle fall litt nervøs!

I går kveld begynte Aiko plutselig å svelge mye, hva han svelget er ikke godt å si, men han ville gjerne ut, så jeg gikk ut fra at han skulle kaste opp (han svelget imidlertid ikke luft, slik han vanligvis har gjort når han skal kaste opp). Tror han fikk kastet opp litt, men det ga seg ikke. Han bare satt/sto og svelget. Tok han inn, men han ville ut igjen og virket stresset. Kikket etter han ute og da sto han å spiste kvister av brudespireaen (var sikkert ute etter gras, men i mangel på det, så tok han vel det nest beste...)

Ropte han da inn igjen. Han fortsatte med svelgingen sin. Jeg kjente på magen hans og den kjentes stenhard ut! Det kunne også se ut som han krummet ryggen bittelitt når han sto. Liggende på siden på badgolvet kunne det se ut som at han hadde litt "hevelse" omtrent på bakre del av ribbena. Han stønnet litt når jeg trykket inn litt. Det rumlet i magen hans.

Han la seg etter hvert til ro i sofaen, men han virket ikke fornøyd. Han lå også og stønnet svakt på hver utpust, men han ga seg etter hvert med svelgingen. Han rapte også en gang.

Roar ringte veterinærvakta. Vi fikk beskjed om å gi han en kopp med matolje og gå en halvtimes tur for å se om han får gjort fra seg. Aiko hostet (...og rapte??..usikker på det...) en gang etter den koppen med olje. Han fikk også gjort fra seg på turen. Det kjentes ikke lenger så hardt ut i buken hans etter turen. For sikkerhets skyld lå Roar nede på stua hos hundene i natt. I dag virker Aiko heldigvis normal igjen.


Heller nå til å tro at problemet kan skyldes at jeg til kveldsmåltidet bare har tilsatt vann til tørrforet og gitt dem det med èn gang. Han har faktisk avsluttet hvert kveldsmåltid med en rap, i hvert fall de siste månedene, og vi har spøkt litt med det. Når jeg tenker meg om, så er det antakelig ikke et bra tegn, for det tyder vel på at han sluker mye luft når han spiser. Han tygger ikke bitene i det hele tatt, bare svelger eller mer riktig: sluker dem!

På morgenene har han imidlertid fått oppbløtt fòr og da har jeg ikke hørt at han har rapt etterpå.

Fra nå skal vi bløte opp foret skikkelig også om kveldene.

Det stemte da også nå i kveld. Hørte ingen rap etter maten. Godt tegn! Håper jeg!

Krysser fingrene for at "spenningen" er over for denne gang! Liker ikke slike opplevelser akkurat!