søndag 26. desember 2010

Aiko 5 år

I dag fyller Aiko 5 år! Det er utrolig hvor fort tida går!



Han er blitt en voksen hund nå. Ja, "voksen" i dobbelt forstand! Under dyrlegebesøket sist mandag ble han veid for første gang på lenge. Og det viste seg at han har lagt på seg 5(!) kg siden sist! Han veier nå 40 kg! Vi har ikke lagt merke til denne vektøkninga. Han har vært så avrøytet en liten stund også, så vi har vel også blitt litt lurt av det. Etter at sykkelføret forsvant i høst og, ikke minst, runderings"føret", så har det blitt lite løping på han. Og denne kuldeperioden har dessuten resultert i litt kortere turer, innimellom. Så nå er det bare å skjære ned på fòrrasjonen og øke trimminga. Nå starter også skisesongen for oss og da skal vi nok få bort "flesket"!

Apropos dyrlegebesøket, så ble det tatt blodprøver mtp bukspyttkjertelproblem og andre ting, og det ble ikke funnet avvik! Heldigvis! Etter en liten sikle-episode forrige lørdag, så har vi ikke sett noen tegn til kvalme og ubehag hos han nå. Han er nå satt på Intestinal-diett for en stund.

Cevita er også i form om dagen! Det er artig å se! Hun er så glad for å være med på tur. Hun går i ledelsen store deler av turen og er så fornøyd! Godjenta! Snuta hennes har endelig, etter minst 6, som tørr og med sprekk over hvert nesebor, blitt myk og svart igjen. Jeg begynte å smøre snuta hennes med en Aloe vera salve med propolis, den inneholder også lanolin. Det har gjort underverker!

Tilbake til Aikos 5-årsdag: han kom til oss en februardag i 2006. Det var kaldt da, husker jeg. -20 grader da vi kom tilbake over grensa. Han var en veldig grei valp å ha med å gjøre i oppveksten sin og gjorde ikke så mye "hyss". Hvis han fikk "propell"-tendenser og raptuser, så skjønte vi at det var tid for burtid. Hadde ham inn i buret og da la han seg pladask ned og sov nesten før vi fikk lukket burdøra. Begynte han å tygge på møbler e.l., så fant jeg et tyggebein eller noe annet "lovlig" å tygge på og ga ham det. Da begynte han å tygge på det "lovlige" da var han ferdig med "ugagnen" sin. Han klødde jo bare i tenna! Han og Cevita har hatt og har fortsatt mye glede av hverandre. De leker og jager hverandre, i hvert fall til vi sier stopp, av hensyn til Cevitas stølhet.

Aiko har hele tida vært rimelig miljøsterk og tar det meste i "beste mening". Dyrlegebesøk har ikke vært noe problem. Virker som han har en ganske høy smerteterskel også. Dyrlegen sydde om igjen noen sting i ei tå på Aiko en gang- uten bedøvelse. Det gikk fint, Aiko lente seg bare litt unna og sa ikke et ord. Dyrlegen uttalte da at Aiko ikke var særlig "rasetypisk" i så måte. De fleste schäfere ville ha hylt av en sånn behandling.

Så slik i hverdagen har han hittil vært en prakthund for oss. Og han er veldig kosete og liker å ligge ved siden av/oppå en i sofaen.

Treningsmessig har vi slitt litt. Men jeg velger å fokusere på det som funker. Nemlig skogstrening. Spor, felt og rundering er det som er morsomst på sommerstid. Og skigåing og sparkturer på vinteren. Da koser vi oss!

Når det gjelder lydighetsdelen, så har jeg fortsatt litt problemer med motivasjonen og finner lett unnskyldinger for ikke å trene. Føler jeg står og stamper litt på samme sted. Vi hadde imidlertid noen fine økter før juleferien og håper å finne tilbake til gleden ved å trene lydighet over nyttår!

Jeg satser på flere fine år med Aiko med mange fine turer og  mange fine treninger i skogen! Det fortjener vakre gutten vår!  Takk, Aiko, for de første 5!

onsdag 15. desember 2010

Magetrøbbel

Vi fikk oss en liten støkk i går kveld da Aiko begynte å oppføre seg så rart!

Var det starten på magedreining? Eller noe i nærheten? Ble i alle fall litt nervøs!

I går kveld begynte Aiko plutselig å svelge mye, hva han svelget er ikke godt å si, men han ville gjerne ut, så jeg gikk ut fra at han skulle kaste opp (han svelget imidlertid ikke luft, slik han vanligvis har gjort når han skal kaste opp). Tror han fikk kastet opp litt, men det ga seg ikke. Han bare satt/sto og svelget. Tok han inn, men han ville ut igjen og virket stresset. Kikket etter han ute og da sto han å spiste kvister av brudespireaen (var sikkert ute etter gras, men i mangel på det, så tok han vel det nest beste...)

Ropte han da inn igjen. Han fortsatte med svelgingen sin. Jeg kjente på magen hans og den kjentes stenhard ut! Det kunne også se ut som han krummet ryggen bittelitt når han sto. Liggende på siden på badgolvet kunne det se ut som at han hadde litt "hevelse" omtrent på bakre del av ribbena. Han stønnet litt når jeg trykket inn litt. Det rumlet i magen hans.

Han la seg etter hvert til ro i sofaen, men han virket ikke fornøyd. Han lå også og stønnet svakt på hver utpust, men han ga seg etter hvert med svelgingen. Han rapte også en gang.

Roar ringte veterinærvakta. Vi fikk beskjed om å gi han en kopp med matolje og gå en halvtimes tur for å se om han får gjort fra seg. Aiko hostet (...og rapte??..usikker på det...) en gang etter den koppen med olje. Han fikk også gjort fra seg på turen. Det kjentes ikke lenger så hardt ut i buken hans etter turen. For sikkerhets skyld lå Roar nede på stua hos hundene i natt. I dag virker Aiko heldigvis normal igjen.


Heller nå til å tro at problemet kan skyldes at jeg til kveldsmåltidet bare har tilsatt vann til tørrforet og gitt dem det med èn gang. Han har faktisk avsluttet hvert kveldsmåltid med en rap, i hvert fall de siste månedene, og vi har spøkt litt med det. Når jeg tenker meg om, så er det antakelig ikke et bra tegn, for det tyder vel på at han sluker mye luft når han spiser. Han tygger ikke bitene i det hele tatt, bare svelger eller mer riktig: sluker dem!

På morgenene har han imidlertid fått oppbløtt fòr og da har jeg ikke hørt at han har rapt etterpå.

Fra nå skal vi bløte opp foret skikkelig også om kveldene.

Det stemte da også nå i kveld. Hørte ingen rap etter maten. Godt tegn! Håper jeg!

Krysser fingrene for at "spenningen" er over for denne gang! Liker ikke slike opplevelser akkurat!

lørdag 20. november 2010

Brukslydighet og videoredigering

Torsdag var vi igjen på brukslydighetstrening på Elverum. Det begynte positivt (hvis vi klarer å se bort fra den dårlige middagsopplevelsen og fartsbota på Løten!) med god kake og varmt drikke inne i klubbhuset før treninga.

Selve treninga ble ikke så artig som forrige gang, dessverre! Det ble mye stress og pip!
Men jeg skal unnskylde Aiko litt:
Denne dagen hadde jeg vært på jobb, så ingen mosjon eller utløp for energi på forhånd.

Dessuten må jeg nok bli flinkere til å "varme opp" litt på forhånd. Vi gikk nesten rett på fellesdekken og da lå han og småpep nesten hele tida. Det positive er at han ikke har brutt noen dekk på det jeg kan huske.

Det hadde kommet et 5 cm lag med nysnø. Noe som er meeeget fristende for en stresset Aiko. Går og jafser i seg hele tida og det ender med at han må pisse mye!

Men du!, så slitsomt det er når han stresser slik! Stadig piping og vanskelig å få kontakt med den berømt "abonnenten". Og når kontakt oppnås, så blir det lett piping og stressutbrudd. 

Men rett skal være rett! Jeg gikk etter hvert litt unna de andre og trente med klikker. Han gikk bl.a. lineføring veldig bra innimellom da. Trente også fremadsending som også virker bra. Vi må nok begynne å trene med gruppe nå. Noe som eg. var planen denne kvelden, men ...

Men pga at han var ganske stresset og småsurvet nesten hele kvelden, så orket jeg ikke belønne ham med  noen fremadsending gj. gruppe eller budføring for den saks skyld.

Og merk! Jeg belønnet kun øvelse UTEN lyd denne kvelden! Er ganske sta på dette!

Neste gang må jeg starte å jobbe med han med en gang, så vi er litt "varme i trøya" når fellesdekken starter. Og viktig at han har fått litt utløp for energien sin på forhånd! (Når skal jeg lære?)

For at bildet ikke skal bli feilaktig for negativt her, så vil jeg skynde meg å si at Aiko er en herlig hund! Ja, han har sine sider (i trening!), men han er veldig snill, god og lydhør i det daglige og lett å handtere. Alltid i godt humør, leken og blid. Kosete og søt er han absolutt! En hund å bli glad i! Sammen med gode, gamle Cevita er han så god!

Og, selv om det kan høres litt rart ut, så er han faktisk morsom å trene med (når vi ikke roter det til!). Han er en hund som lærer fort og kan holde på lenge. Hadde vi bare fått skikk på problemet vårt!!!!!!! Stresset og pipinga!

Jeg håper vi finner den rette knappen å trykke på, slik at vi en vakker dag endelig kan starte i konkurranse!!!


I går kveld tok jeg fram treningsmatta og trente litt kryp med gutten, i gangen. Matta er litt kort, så det blir ikke lange strekningen å krype, men jeg synes det går ganske bra. Han kan krype ganske lavt og med små "
steg", hvis vi ikke går for fort, da. Da kan det bli mer hopping av det.

Avsluttet med å trene ro på matta. Eksperimenterte da litt med å klikke for søvnige øyne. Driver nemlig og leser ei interessant bok for tiden, der det skrives om stressede hunder. Ved å klikke (og gi godbit) bl.a. for søvnige øyne hevdes det at hunden etter hvert slapper av pga at søvnige øyne ikke kan kombineres med stress/uro for hunden og at den naturlig vil bli avslappet.  Vel, det er verdt å prøve. Jeg fikk han til å få søvnige øyne og fikk klikket for det mange ganger. Og ja, han ble mer og mer avslappet!


Har i dag sittet og fiklet litt med videoredigering. Er helt fersk på dette. Faktisk, så fant jeg først ut nå at jeg hadde et redigeringsprogram i pc'en. Tror kanskje det fulgte med da jeg la inn Windows Live nå nylig.

Har en del videoer av hundene liggende, så det vil nok komme flere etter hvert. Bl. a. ble  Aikos mentaltest i 2009 filmet, så den kommer jeg til å prøve å få lagt ut på hjemmesida.


Nå aller først, så blir det filmen av Cevita og Aiko fra våren 2006 der de leker på stuegolvet hjemme. På videoen inndrar Cevita, sin vane tro, alle lekene som Aiko til en hver tid måtte ha. "De er "faktisk" hennes eiendom!" ;o)



Merker at videokameraet vårt er litt utdatert med temmelig dårlig bildekvalitet! Og kvaliteten ble visst ikke bedre av å bli lagt inn her, seg jeg!


Vi har gått "familietur" i Åsa i dag. Gikk igjennom skogen opp til Bergset. Derfra gikk vi opp til Bekken og nedover Øståsvegen og inn Stålbågågutua og hjem igjen.

tirsdag 16. november 2010

Vintersola viser seg

Jeg har i hodet mitt et bilde av november måned som både mørk og grå. Det er jammenmeg en "sannhet" med modifikasjoner! Etter noen dager med halvmørke og tåke i det siste, så sprakk det opp i går ettermiddag. Det kom brått og det kom godt! Lyset var varmt og ble reflektert i rosa i snøen.

Jeg og hundene var på vei hjem etter dagens tur da sola brøt igjennom. Stemningen blir så forandret med en gang sola dukker opp! Det skal så lite til for å forandre alt fra tungt og grått til lyst og lett (fantastisk ordforråd her, gitt) ! Jeg får en påminnelse om hvorfor jeg er så glad i vintereren i slike stunder! Det er heller ikke lenge til jeg kan finne fram skia nå. Hvis været fortsetter slik, vel å merke!

Måtte bare ta noen bilder da lyset endelig kom:


I farta!


Aiko
Cevita

Hengeblodbøk



Stakitten


Kvist av svartsurbær (Aronia)

Se flere bilder i nysnø og vintersol her : (trykk på ramma)
Ladda upp, spara och dela dina bilder gratis!

Aiko måtte også posere med sitt nye tjenestetegn. Det kom i posten på lørdag. Det virker veldig solid, er sydd i dobbelt stoff og har påbrodert Aikos kennelnavn. Er veldig fornøyd med dette flotte "jåledekkenet"! Vet nesten ikke om jeg tør å bruke det! Kanskje det bare burde brukes ved spesielle anledninger? Nei, men det går vel ikke an! Må nok ta det i bruk!




Sola fortsatte å skinne også idag. Jeg og Aiko prøvde sparken for første gang denne vinteren. Føret var helt perfekt! Det var 7 minusgrader i sola da vi dro ut, så det var hverken for glatt eller for trått. Vi sparket bort til Sveumskrysset i St. Mikaels veg og tilbake. Deretter tok vi med Cevita på en runde, uten spark, over jordet og nedover Lageråvegen og hjem. Da var det så fint lys, så jeg bare måtte hente kameraet igjen.

Først etter at jeg var ferdig med å ta bilder, så oppdaget jeg at jeg hadde brukt for høy ISO. Det var nok grunnen til at bildene ble altfor lyse. Slikt som skjer når man skal prøve seg med manuelt program for en gangs skyld! Bildene ble nå det de ble. Etter litt justering i Elements, så ble de ikke så aller verst:





Aiko og Cevita

På dette siste bildet sees det veldig godt på snøen at noe har blitt feil. Kan jo prøve meg med å si at jeg benyttet meg av den såkalte kunstneriske friheten...eller no sånt!

Se bilder av schäfere i fri utfoldelse her: (trykk på ramma)
Ladda upp, spara och dela dina bilder gratis!


Til slutt en bitte liten utblåsning: Ergrer meg grønn over disse "moralistene" som alltid dukker opp for å fortelle dyrevernforkjempere at "det finnes faktisk mennesker som har det vondt, så hvorfor bry seg om dyra"! Nå sist mot kjendisene som stilte opp mot pelsoppdrett.

For det første, så har da mennesker evnen til å tenke på flere ting samtidig, slik at man trenger da ikke sette svake grupper opp mot hverandre! For det andre, så finnes det jaggu dårligere saker å kjempe for enn for dyrevern og dyra trenger absolutt noen til å tale sin sak!

Sånn! Da fikk jeg sagt det også!

torsdag 11. november 2010

Fridag og brukslydighetstrening

Fri i dag! Sto opp tidlig for å mate hundene og gadd ikke å legge meg igjen! Klokka var straks halv 8 og denne tida er tross alt den beste delen av dagen! Fridagen blir jo også så herlig laaang når man begynner tidlig!

Grått vær i dag, med fuktig luft som frøs seg fast på trærne.

Det var heldigvis mest innendørs gjøremål som sto på tapetet, slik som klesvask (har vaskemaskin altså, men klærne må da puttes inn der osv.), rydding på kjøkkenet, lett rengjøring på badet. Men tur med hundene sto også på planen utpå dagen. En liten kikk på badloftet for å sjekke ståa hos musefellene: 0 fangst! Har ikke hørt noen aktivitet i veggene på en stund nå. Kanskje det er tomt? Tror ikke det, men det er lov å håpe!

Møtte Elisabeth og Erik på Elgstua i ettermiddag og tok middagen der. Skulle på brukslydighetstrening (langt ord!) på klubben i Elverum.

Treninga: Jeg må vel tilstå at jeg er noget vinglete. Har en stund trent uten særlig bruk av godbit og mest belønt med ros og kos. Det har vel bare til en viss grad fungert, han har stresset en del. Dårlig fokus, skrik og hyl og stress har vært en del av "hverdagen". Han responderer jo ganske godt når jeg stryker han langs sidene og  gir rolig ros, men det er vanskelig å holde på fokus. Vi virrer oss dessverre inn i en ond sirkel av dårlig fokus-masing-stress/pip-osv.

Treninga forrige torsdag besto masse av de negative utbruddene med napping i jakka, hyling og stress. Hadde ingen god følelse da vi dro hjem den kvelden.

I dag bestemte jeg meg for å kjøre mer belønning og bruke klikkeren mer. Startet med å klikke for alt i begynnelsen. Dette for å få opp fokuset mer. Hver gang Aiko så bort på noe (kunne være hva som helst og hvem som helst), så klikket jeg og ga godbit. Etter en liten stund begynte han å dreie fokus mer over på meg og da kunne vi gå fot med god fokus med bare litt klikk/godbit av og til. Det ga en god følelse å få han til å gå slik. Varierte også belønningen med ros og kos/stryk.

Tok små "pauser" på banen, der vi tok det med ro og jeg klikket for at han så avslappet ut. Ja, det høres vel sprøtt ut, men hva gjør man ikke.....?

Vi kjørte til slutt en runde med budføring på nesten alle hundene også. Jeg hadde vel ikke akkurat tenkt å prøve, men jeg ble nå pushet i gang. Gruer meg til denne stressøvelsen hver gang. "Vet" hva som "vil skje" og da gidder jeg ikke prøve. Ikke at det skal skje noe farlig, men det blir mye stress, hyl og skrik og tjuvstarter. Så man kan si at det er leeenge siden vi trente budføring sist.

Men i dag ble jeg jammen positivt overrasket, for en gangs skyld. Elisabeth var myndig mottaker og når Aiko kom til henne ba hun ham sitte og bli og så gikk hun noen skritt i fra og tilbake igjen. Før hun sendte ham. På første forsøket rakk han å stikke, men andre forsøket gikk veldig bra! Han ga ikke så mye lyd heller. Jeg føler også at runderingstreninga har gitt noen positive fordeler her. Han prøvde nemlig ikke å tjuvstarte fra meg. Jeg kunne ta av lina og vente og han satt rolig og med fokus på mottakeren (akkurat som på linja i runderinga). Et lite starthyl var alt han kom med da jeg kommanderte "Gi bud" med lav stemme. Dette så jammen lovende ut! Takk til Elisabeth som bestemt og myndig kommanderte ham til å bli (og fikk ham til det!) og deretter når hun var klar, rolig kommanderte ham tilbake til meg! Jippi! Det gav en god følelse å se at han faktisk kan gjøre dette på en så relativt rolig måte!

Det ble alt i alt en veldig positiv trening også for meg! Nå skal det sies at det er en forskjell fra forrige torsdag! Og det er at jeg har vært hjemme i dag og gått tur på dagen. Tror det spiller litt inn på stress/ ikke stress hos Aiko. Følte at han var lettere å roe ned i dag og da kan dette være en av forklaringene. Men jeg tror absolutt at jeg skal fortsette med klikkern, men prøve å avansere litt raskere slik at han ikke får godbit så ofte. Det er det som er det vanskelige: å klare å komme over dit at man kan gå hele øvelser og etter hvert hele programmet uten belønning i form av godbit (eller lek)!

Budføringa ble i alle fall en veldig fin avslutning på en positiv treningskveld på klubben. Tror vi får et trivelig treningsmiljø i denne gruppa framover med så mange hyggelige folk!

søndag 7. november 2010

Ei helg i november

Tid for å blogge litt igjen!

Denne helga har det vært et nydelig vær med sol og litt kulde med rim på bakken. Da har det vært naturlig å oppholde seg en del utendørs.
I går, lørdag, gikk vi en 1,5 times tur i åsa. Gikk gjennom skogen opp mot Bergset og videre til Bekken og nedover Øståsvegen, tok inn Stålbågågutua og gikk den vegen tilbake og et stykke nedover Lageråvegen og inn mot jordet og hjem igjen. En fin tur ble det.


Vi tok det litt med ro slik at Cevita ikke skulle slite for mye etterpå. Hun er i nogenlunde fin form, men vi har vel gitt litt opp å få henne fullstendig "haltfri". Det er ikke det at hun halter hele tiden, men hun går ikke helt "rent" heller. Får vel bare akseptere at hun har blitt en eldre dame og at bevegelsene ikke er det de en gang var. Selv om hun kan være støl etter hvile når hun har vært på tur, så kommer hun seg fort.

 

Et bilde fra tidligere i høst. Med løsløping på jordet.

Det ble jammen en Hamarstur også! Den første (på en lørdag) på lenge for min del. Enten har det vært jobb eller så har vi vært i skogen og trent på lørdagene denne høsten. Vi handlet inn et sett med billige reservewalkie-talkier til kr 295,-. Kjekt å ha med når vi trener med andre som ikke har radioer. Hjelper liksom lite med bare 2 stk når vi trenger minst 3.


I dag var det rundering som sto på programmet. Vi dro til Elverum HK og satset på at ingen andre hadde tenkt det samme. Dvs. vi hadde reserveløyper også, hvis området vi hadde tenkt på skulle være opptatt.


Men vi var heldige, området var ledig. Dvs. sett bort i fra alle turgåerne som var ute denne dagen: gående/joggende med/uten hund, syklende OG ridende mennesker (og sopp-plukkere!) var innom skogen "vår" i det fine været. Ble jammen en fin test på konsentrasjonen til hundene!


Spesielt imponert over Ginnie som ble sendt ut på et slag og fikk hester rett utenfor der figuranten lå. Men hun brød seg ikke og meldte som hun skulle. Like spennende var det da hun like etterpå ble sendt løs ut på påvisning, men hestene ble oversett fullstendig. Figurant, Roar, fikk klar beskjed om å holde leken i gang og det gikk så fint!
Aiko fikk et par turgåere på siste slaget, men gående mennesker melder han visst ikke på. Dessuten har jeg en mistanke om at han var fullstendig klar over at det var Roar som lå som siste figurant! ;o)


Denne gangen var det bare schäfere som skulle rundere. 1 svart/brun (Aiko), 1 svart (Ginnie) og 1 grå (Fight). Ginnies eier er Mona og Fights er Anne Margrethe. I tillegg var det med ei dame med en toller/border collie-blanding, som skulle gå spor.


Fight gikk først. Hun har ikke rundert så veldig lenge, men hun er igang med fastbittmelding. Trenger kun LITT hjelp for å ta opp bittet, mange ganger tar hun det også selv. Hun gikk mye bedre og virket kvikkere i dag enn sist jeg så henne, men da var hun antakelig syk med urinveisinfeksjon. Første slaget gikk hun ut, litt i sikksakk, nesten så man skulle tro hun skulle søke felt, men gikk langt nok ut og fikk figurant i nesa og da var hun i gang. Gikk deretter noen fine, rette slag og med god fart.


Ginnie er en erfaren dame og går sikkert ut på slagene. Hun fikk som nevnt også en del forstyrrelser under økta og viste at hun takler det som ingenting.


En ting jeg misunner eierne av disse to hundene, er roa hundene viser på linja. Ingen bjeffing og hyling der, nei! Men det er vel stygt å misunne andre...? ;o)


Aiko gikk ganske gjennomgående fine slag i dag. Han gikk rett ut, gikk fine tomslag også! Langt, rett ut (belønte selvsagt dette!). Jeg øver også på å bruke hånda til å styre han litt på linja. Synes det fungerer ganske fint, etter hvert! Det eneste er at han ikke liker masinga mi om at han må gå ved meg under transport av figurant. DET liker han ikke veldig mye...;o) Han prøver å stikke framover nesten hele tida og da blir det litt masing fra meg. Prøver å bytte litt taktikk innimellom: rose når han går ved meg, gi godbit, kaste godbit på bakken, og stille litt løsere krav på hvor han kan gå. Men tendensen hans til å ville dra fra, øker jo nærmere vi kommer linja og konflikten er vel da på det sterkeste når vi kommer fram. Så når jeg er klar til å sende ham, så har han det høyeste nivået av stress. Det innser jeg. Men han kan ikke få styre dette selv heller! Det blir bare tullball! Men når vi er der og jeg setter fram hånda, så er han stille og fullt konsentrert om oppgaven (tror han holder pusten litt da). Jeg er fornøyd med dagens økt. Det ble med den ene for Aikos del i dag.


De to andre kjørte en liten økt til hver. Vi var ganske effektive og rakk mye, synes jeg. Kunne nok tatt ei økt til med Aiko også, men får ta den en annen gang. Jeg var liksom ferdig etter den første og benyttet ikke sjansen. Angrer jo selvsagt litt nå!  Håper vi får muligheten til enda ei trening før vinteren kommer for fullt!


De pengene til de nye walkie-talkiene kunne vi forresten spart oss! De fungerte ikke som ønsket: på/av-knappen er for lett å trykke på (les: komme borti), så de kan ikke ligge i lomma, avslått eller ikke. Knappen som man trykker inn for å snakke er visst også lett å komme borti, slik at lyden blir stående på hele tiden, med suselyd og støy som resultat. Det burde vært mulighet for tastelås! De var defintivt ikke verdt pengene! :o(


Det var også en del folk ellers på klubben i dag, som benyttet finværet til å trene (jakttrening og lydighet) med hunden sin. Artig når det er såpass med aktivitet ved klubben!

mandag 1. november 2010

Novemberfridag

 Ja, da er oktober forbi og vi har kommet inn i det jeg vil kalle vintermånedene. Litt vemodig, men ser fram til snøen kommer.

Har hatt fri i dag. Startet dagen med å sjekke musefellene på badloftet. Selvsagt var det fangst også denne gangen. 2 små mus: 1 spissmus og 1 skogsmus. Ellers var ikke åtet i de andre fellene rørt  denne gangen, så det var bare for meg å sette opp igjen de to som de hadde vært fangst i.

Det var forresten en vakker morgen med litt rime på bakken, så jeg måtte hente kameraet og ta litt bilder. Noen dem kan sees her:

Sibirlønna har fine frø, som etter hvert kan fly


Lønneblad på grusen
Høsten går straks over til vinter


Sibirlønnkvist med dråpe

Cevita koser seg med å tygge på ei rot

"Denne kvisten setter seg jammen lett fast i tenna!"

Aiko har funnet seg et råttent eple

"Men a mor sier at jeg ikke får spise dette eplet!"

En forlatt sokk i graset

Barken på heggen er dekket av lav

Ripsblad
Bringebærblader
 Tok like godt ei økt med fri v fot med Aiko før frokost. Driver for tiden og øver på at han skal kunne gå litt lenger mellom belønningene og prøver å redusere litt på godbitene. Bruker heller meg selv og gir ros og kos. Synes han roer seg fint når jeg stryker han langs siden og prater rolig med han. Han hadde nok noen frustrasjonsutbrudd denne gangen også, men jeg bærer litt over med det og han roer seg ganske fort.

Han tok forresten en kjemperask og rett dekk u marsj i dag! Vanligvis reagerer han med å rygge på skrå ut fra meg før han legger seg når jeg kommanderer. Det gjorde han ikke i dag. Tror det skyldes at hans fvf-posisjon ikke var så langt fram som den pleier. Måtte det vare!

Etter frokost bar det ut på tur med begge de firbente.

Etter turen begynte jeg å beskjære lønna vår. Denne lønna har alltid blitt beskjært rund og da må jeg fortsette med det. Det er 2 år siden sist, så det er litt å ta av. Vissste jo at det er skikkelig jobb og at jeg ikke ville rekke å bli ferdig med den i dag, men det vil være godt begynt! Nå ser den ut som en pønker med "håret" rett til værs, for jeg rakk ikke å ta toppen.

Før jeg gikk inn igjen for å lage middag, tok jeg en runde med å plukke bikkjemøkk i hagen. En kombinasjon av en del løv i graset og lav sol gjorde at jeg måtte bruke "se eller føl"-metoden for å finne møkka. :o/

Tok ei lita økt med kryptrening med Aiko inne på treningsmatta inne i gangen. Etter at jeg har byttet litt startposisjon (min) for å knytte starten til mitt venstre ben ;o), så har det begynt å se litt mer lovende ut: Aiko kryper ganske fint, han kryper fram når jeg går fram med venstre ben, raser ikke av gårde framover, jeg passer på at han alltid får belønninga litt bak for mitt venstre kne og når han har krøpet litt langt fram så hender det nå at han korrigerer posisjonen sin selv enten v å krype bakover eller v å reise seg, rygge og legge seg ned igjen :o)

tirsdag 26. oktober 2010

RUNDERINGSKURS I ELVERUM

Sist helg var det endelig tid for runderingskurs i Elverum. Vi var så heldige å få Finn Hugo Øien, som vi har hatt som instruktør på Sølen 2 ganger, oppover til å instruere oss.

"Vi" var meg og Aiko, Elisabeth og Freja, Karin og Whoopee, Sissel og Darrel. I tillegg kom også Helene fra Oslo med sin Winni (working springer). Anne Lise og Matti (australsk kelpie) skulle være med og kjøre som demo til de ulike teknikkene som Finn Hugo beskrev. Roar var selvsagt med som figurant og sporlegger (la noen spor for Finn Hugo og hans hund på ettermiddagene).


Vi hadde i god tid på forhånd fått låne klubbhytta til Elverum HK og terreng fantes det "rett utenfor døra". Vi fikk skryt for terrenget vårt, som jo ligner veldig på "Sølenterreng".

Ettersom det er så sent på året og kuldegradene har begynt å melde seg, så skulle vi få god nytte av klubbhytta. Vi trakk inn dit i matpausa og der var det godt og varmt!


Det startet med teori på fredagskvelden. Finn Hugo tegnet og forklarte. God pedagog og engasjert som han er, så ble dette veldig interessant og lærerikt. Det gikk nesten 3 timer før vi var ferdige. Tida går fort når man har det moro, heter, og det stemmer nok. Vi hadde ikke en gang tatt pause!



Lørdag morgen startet med 11 kuldegrader, men pent vær. Det var bare å kle seg godt. Ull er en sikker vinner i kulda ;o) og jeg hadde tatt med godt med ombytte i tilfelle det skulle trenges. Og vi kledde opp begge hundene med dekken for at de ikke skulle bli for kalde. Vi tok det av utpå dagen da temperaturen begynte å bli mer "hyggelig".

Vi begynte aller først med tråkking av terrenget. Cevita og de andre hundene som ikke skulle rundere var med på dette. Deretter startet det med en runde med en slags kartlegging av alle ekvipasjene og nå var alle med for å få se alle (for å si det litt tungvint). I starten av løypa ble det også satt opp ei kompostgrind for å lage et skjul der hunden ikke kommer helt innpå figuranten. Da kunne vi sjekke hvordan hunden løste dette.


Jeg og Aiko startet som nr 2. Aiko gikk ikke særlig bra i starten av denne første økta. Som Finn Hugo sa, "han kjente ikke helt igjen Aiko fra Sølen" da. Skjulet taklet Aiko helt fint, selv om han aldri har prøvd dette før. Men han hadde en sterk tendens til å trekke kraftig på skrå framover. Og det blir det jo ikke noe fine slag av! Stresset var naturligvis også høyest i starten så det ble litt lyd og nafsing (på meg) på linja. Det ble heldigvis bedre utover i løypa. Og han gikk bedre på slutten.

Vi gjør oss klare til start!

.
"Rundèr!"

Her går det unna!


Aiko kommer inn med melding.


Klare for nytt slag!



"Rundèr!" også her ;o)


Inn med melding


Aikos 2. økt gikk bedre. Da kjørte vi 4-3-2-1. En fin øvelse der hunden får se 4 figuranter, etter tur, forsvinne inn i skogen. Så gjelder det å se om hunden husker alle sammen når han sendes ut på søket like etterpå. Aiko har vært med og kjørt denne øvelsen før, så jeg visste at han ikke har problemer med minnet. Men jeg var litt spent på om den kunne være litt vel "sterk" for ham. Han er jo ganske lettantent, gutten, men det ble det tatt hensyn til. Figurantene gikk rolig og på en "kjedelig" måte ut fra linja og dermed ble det bare litt hyl fra han ( istedenfor hyl og skrik ;o) ) og han gikk veldig bra i søket etterpå.

Alle hundene kjørte 2 økter hver og vel ferdige i skogen gikk vi inn og jeg varmet opp finnbiffgryta, som vi hadde laget dagen før. Litt posepotetmos, rørt tyttebær og brød ved siden, så ble det da et godt måltid!


Søndag morgen var det enda litt kaldere, 12 kuldegrader. Denne morgenen var også Matti med og tråkket terreng. Det viste seg at Cevita syntes at Matti var en hyggelig fyr og hun ville gjerne leke med ham. Hun slo seg virkelig løs denne morgenen!

Søndag 1. økt ble det kjørt litt påvirkning med busk for Aiko for å trene styring av retning. Det gikk ganske fint.

2. økt ble det kjørt ukjent oppgave for de hundene som hadde rundert en stund. Det ble Matti, Aiko og Winni.


Jeg synes Aiko gikk veldig bra nå! Vi fant alle 3 figurantene og han gikk noen fine, rette slag til og med!


Jeg må fortsatt jobbe med min styring på linja. Her er det ofte litt klabb og babb. Må nok bestemme meg for å fortsette med håndtegnet og jobbe bedre med å stille ham inn i god tid. I tillegg må jeg være sta og ikke la ham gå foran eller utenom meg før han får løpe ut. Metoden med å sette ham på andre siden og rope han fram og sende (trene "flying") brukte jeg ikke denne helgen, men det er kanskje like greit for en liten stund. Bør vel trene på å roe ned før han får gå en stund, før jeg tar det opp igjen. Han ville av en eller annen grunn heller ikke gå direkte noen gang denne helga...mulig det er uklare signaler fra meg som gjør det. Men startet fint når jeg stilte ham opp og så brukte håndsignalet.

Fikk også tips om hvordan vi kunne trene mer på styring av retningen med håndsignalet.

Får virkelig krysse fingrene for at vi får trent noen økter til før vinteren kommer for alvor!!!! Jeg må trene mer!


Vi var en fornøyd gjeng som gikk ut av skogen for siste gang sent søndag ettermiddag! Var enige om at dette hadde vært et veldig bra og interessant kurs. Litt slitne i bein og ikke minst i hodet, men det var det selvsagt verdt!

Det ble restematservering søndag etter kurset. Det var igjen både gryte og brød så det holdt til en lett porsjon til de fleste.

Tusen takk til den dyktige instruktøren Finn Hugo, som har tålmodighet med oss og øser av sin kunnskap!
Og tusen takk til alle for at det ble den hyggelige helga det ble!

tirsdag 31. august 2010

Høsten nærmer seg, runderingstrening

Sommeren er over og vi skriver straks september. Så fort tida går!

Den siste tiden har vi fått trent en del rundering. Forrige helg møttes vi (jeg, Roar, Lisbeth og Tom) i skogen ved Elverum HK. Det var på ettermiddagen ettersom jeg hadde vært på jobb på dagen. Vi hadde ganske god tid, da vi hadde kun 2 hunder som skulle trene. Det var Aiko og Solo. Vi hadde bestemt oss for å kjøre litt påvirkning, siden det var en stund siden vi hadde trent sist. Kjørte "springere" på begge i 1. økt. Aiko tok naturligvis litt av, men følte det var verdt å prøve for å få han til å løpe ut der jeg vil. Solo, som er litt mer avbalansert, taklet det litt bedre.

Vi fant også ut at det ikke lønner seg å vente så lenge mellom hver gang vi trener. Man kommer liksom helt ut av det. Glemmer gode rutiner og gjør unødvendige feil. Vi må prøve å få trent jevnt utover høsten slik at vi kommer oss videre og får runderinga mer "i fingra".

2. økta kjørte jeg bare 4 slag. Funn, tomt, funn, funn. Det gikk veldig bra!

torsdag 3. juni 2010

Fridag: maling, skogstrening

Har hatt fri i dag. Brukte dagen stort sett til å male vinduer. Nå begynner det å nærme seg ferdig! Malte siste strøket på vinduene nede i dag. Første strøket i 2. et., men det er kun 1 stort vindu samt 2 små kottvinduer.

I efta dro vi til Elverum HK for å møte Elisabeth og Erik. Vi skulle forberede D-sporene til stevnet neste helg. Vi merket opp 5 spor.

Etterpå trente jeg sporoppsøk med Aiko. Det ble bare plass til 2 oppsøk denne gangen også. (Gjorde det samme i Brynsåsen i går.)

Til slutt ble det et feltsøk på oss. Aiko var flink. Han er noe roligere ved linja og fra start. Jeg har sluttet å kreve at han går ved fot til starten nå. Da slipper han å dra seg opp slik.




Cevita kom overraskende på oss midt i søket. Hun hadde sneket seg ut av bilen. Hmm! Hun er litt slu....:o) Hun kom kun for å være sosial; Roar fikk henne kun ut en gang for å søke etter gjenstander, så var det stopp! Da var det kun godbitsøk blandt oss som gjaldt ;o).

mandag 24. mai 2010

Pinsefri

Pinsehelga er straks over. Det har vært noen fine fridager og jeg og Roar har faktisk vært ganske flittige!

Vi har malt stakittgjerde, grinda, pusset og vasket vinduene før maling. Er så glad jeg endelig har fått begynt med de vindua. Det er faktisk 5 år siden jeg pusset opp de andre! Og disse vindua nå begynte å vise et visst preg av den såkalte "tidens tann".

På lørdag ettermiddag var jeg innom Grytting og støvsugde og vasket golv for mor. Hun har nemlig fått en kraftig senebetennelse i armen og det ene benet. Hun hadde stått i ei gardintrapp og vasket vinduer, tatt ut klypene til oppheng i de gamle gardinene og festet klypene igjen i nye gardiner. Det ble for ensidig arbeid for hånd/arm og benet. Og dermed var det gjort!


Ellers har det ikke blitt særlig mer enn tur for hundene denne helga. Det får holde for en helgs skyld.

Prøvde å trene ei lita lydighetsøkt med Aiko på plenen nå i kveld. Det gikk litt både og. Var litt vel heit som vanlig. Men han utførte da en apportering, fritt hopp over hinder og forangående i line ganske bra. Hvis man ser bort fra noen lyder.....;o)
Bildet er et "arkivfoto" fra 14. mai. Aiko i feltsøk.


Det har blitt skikkelig grønt ute nå. Det er ei herlig tid! Akkurat nå blåser det litt kaldt, men sola skinner da! :o)

mandag 17. mai 2010

17. mai er vi så gla'i

Har jobbet i dag. Roar hadde grillet entrecote til middag da jeg kom hjem. Hadde besøk av sin far. Jeg var stuptrøtt etter middagen og slumret nok litt på sofaen en stund.
Vi syklet ned til Grytting (uten hunder) litt senere og pratet litt med min mor og far.

søndag 16. mai 2010

Første innlegg i ny blogg

Prøver meg med ny blogg!

I dag har vi trent rundering sammen med Lisbeth og Nina. Vi møttes på avtalt sted kl 1630 og Cevita var med og tråkket terrenget! Veldig flink med det!
Aiko kokte som vanlig litt over og hadde plutselig for seg at han ville velge lettvint løsning og søke opp sporet etter fig. Vi forsøkte derfor å la fig. bli værende igjen ute i skogen når vi gikk tilbake til stigen. Dermed fikk han i alle fall ikke løsning på trikset sitt. Det var jo ikke noe spor der...