søndag 26. desember 2010

Aiko 5 år

I dag fyller Aiko 5 år! Det er utrolig hvor fort tida går!



Han er blitt en voksen hund nå. Ja, "voksen" i dobbelt forstand! Under dyrlegebesøket sist mandag ble han veid for første gang på lenge. Og det viste seg at han har lagt på seg 5(!) kg siden sist! Han veier nå 40 kg! Vi har ikke lagt merke til denne vektøkninga. Han har vært så avrøytet en liten stund også, så vi har vel også blitt litt lurt av det. Etter at sykkelføret forsvant i høst og, ikke minst, runderings"føret", så har det blitt lite løping på han. Og denne kuldeperioden har dessuten resultert i litt kortere turer, innimellom. Så nå er det bare å skjære ned på fòrrasjonen og øke trimminga. Nå starter også skisesongen for oss og da skal vi nok få bort "flesket"!

Apropos dyrlegebesøket, så ble det tatt blodprøver mtp bukspyttkjertelproblem og andre ting, og det ble ikke funnet avvik! Heldigvis! Etter en liten sikle-episode forrige lørdag, så har vi ikke sett noen tegn til kvalme og ubehag hos han nå. Han er nå satt på Intestinal-diett for en stund.

Cevita er også i form om dagen! Det er artig å se! Hun er så glad for å være med på tur. Hun går i ledelsen store deler av turen og er så fornøyd! Godjenta! Snuta hennes har endelig, etter minst 6, som tørr og med sprekk over hvert nesebor, blitt myk og svart igjen. Jeg begynte å smøre snuta hennes med en Aloe vera salve med propolis, den inneholder også lanolin. Det har gjort underverker!

Tilbake til Aikos 5-årsdag: han kom til oss en februardag i 2006. Det var kaldt da, husker jeg. -20 grader da vi kom tilbake over grensa. Han var en veldig grei valp å ha med å gjøre i oppveksten sin og gjorde ikke så mye "hyss". Hvis han fikk "propell"-tendenser og raptuser, så skjønte vi at det var tid for burtid. Hadde ham inn i buret og da la han seg pladask ned og sov nesten før vi fikk lukket burdøra. Begynte han å tygge på møbler e.l., så fant jeg et tyggebein eller noe annet "lovlig" å tygge på og ga ham det. Da begynte han å tygge på det "lovlige" da var han ferdig med "ugagnen" sin. Han klødde jo bare i tenna! Han og Cevita har hatt og har fortsatt mye glede av hverandre. De leker og jager hverandre, i hvert fall til vi sier stopp, av hensyn til Cevitas stølhet.

Aiko har hele tida vært rimelig miljøsterk og tar det meste i "beste mening". Dyrlegebesøk har ikke vært noe problem. Virker som han har en ganske høy smerteterskel også. Dyrlegen sydde om igjen noen sting i ei tå på Aiko en gang- uten bedøvelse. Det gikk fint, Aiko lente seg bare litt unna og sa ikke et ord. Dyrlegen uttalte da at Aiko ikke var særlig "rasetypisk" i så måte. De fleste schäfere ville ha hylt av en sånn behandling.

Så slik i hverdagen har han hittil vært en prakthund for oss. Og han er veldig kosete og liker å ligge ved siden av/oppå en i sofaen.

Treningsmessig har vi slitt litt. Men jeg velger å fokusere på det som funker. Nemlig skogstrening. Spor, felt og rundering er det som er morsomst på sommerstid. Og skigåing og sparkturer på vinteren. Da koser vi oss!

Når det gjelder lydighetsdelen, så har jeg fortsatt litt problemer med motivasjonen og finner lett unnskyldinger for ikke å trene. Føler jeg står og stamper litt på samme sted. Vi hadde imidlertid noen fine økter før juleferien og håper å finne tilbake til gleden ved å trene lydighet over nyttår!

Jeg satser på flere fine år med Aiko med mange fine turer og  mange fine treninger i skogen! Det fortjener vakre gutten vår!  Takk, Aiko, for de første 5!

onsdag 15. desember 2010

Magetrøbbel

Vi fikk oss en liten støkk i går kveld da Aiko begynte å oppføre seg så rart!

Var det starten på magedreining? Eller noe i nærheten? Ble i alle fall litt nervøs!

I går kveld begynte Aiko plutselig å svelge mye, hva han svelget er ikke godt å si, men han ville gjerne ut, så jeg gikk ut fra at han skulle kaste opp (han svelget imidlertid ikke luft, slik han vanligvis har gjort når han skal kaste opp). Tror han fikk kastet opp litt, men det ga seg ikke. Han bare satt/sto og svelget. Tok han inn, men han ville ut igjen og virket stresset. Kikket etter han ute og da sto han å spiste kvister av brudespireaen (var sikkert ute etter gras, men i mangel på det, så tok han vel det nest beste...)

Ropte han da inn igjen. Han fortsatte med svelgingen sin. Jeg kjente på magen hans og den kjentes stenhard ut! Det kunne også se ut som han krummet ryggen bittelitt når han sto. Liggende på siden på badgolvet kunne det se ut som at han hadde litt "hevelse" omtrent på bakre del av ribbena. Han stønnet litt når jeg trykket inn litt. Det rumlet i magen hans.

Han la seg etter hvert til ro i sofaen, men han virket ikke fornøyd. Han lå også og stønnet svakt på hver utpust, men han ga seg etter hvert med svelgingen. Han rapte også en gang.

Roar ringte veterinærvakta. Vi fikk beskjed om å gi han en kopp med matolje og gå en halvtimes tur for å se om han får gjort fra seg. Aiko hostet (...og rapte??..usikker på det...) en gang etter den koppen med olje. Han fikk også gjort fra seg på turen. Det kjentes ikke lenger så hardt ut i buken hans etter turen. For sikkerhets skyld lå Roar nede på stua hos hundene i natt. I dag virker Aiko heldigvis normal igjen.


Heller nå til å tro at problemet kan skyldes at jeg til kveldsmåltidet bare har tilsatt vann til tørrforet og gitt dem det med èn gang. Han har faktisk avsluttet hvert kveldsmåltid med en rap, i hvert fall de siste månedene, og vi har spøkt litt med det. Når jeg tenker meg om, så er det antakelig ikke et bra tegn, for det tyder vel på at han sluker mye luft når han spiser. Han tygger ikke bitene i det hele tatt, bare svelger eller mer riktig: sluker dem!

På morgenene har han imidlertid fått oppbløtt fòr og da har jeg ikke hørt at han har rapt etterpå.

Fra nå skal vi bløte opp foret skikkelig også om kveldene.

Det stemte da også nå i kveld. Hørte ingen rap etter maten. Godt tegn! Håper jeg!

Krysser fingrene for at "spenningen" er over for denne gang! Liker ikke slike opplevelser akkurat!