Det er vår....og litt om påskeferien i Sverige

Jeg skjønner ikke hvor tida blir av, jeg! April er allerede historie og våren fyker forbi. Den kom på et blunk og alt skjer på en gang! Sommeren er snart her!

Mandag gikk jeg tur med hundene opp til Bergset. Der har vårvannet satt spor etter seg, si det sånn! Deler av vegen var borte, eller den hadde blitt skyllet nedover stien jeg går gjennom skogen. Vannet har krefter!

Stien viste oss fine tegn av vår, men det var også steder der vinteren fremdeles klamrer seg fast.

Tar litt tid før denne isen smelter...



Tjukk is med ei smal renne i midten, der vannet har rennt.



Kvitveis
Disse bildene er tatt med mobil, så det forklarer "kvaliteten".

 Ang. Kvitveis, så kommer det snart til å bli  MYE av det inne i skogen med den islagte grøfta. Det blir så vakkert! Har sett det også tidligere år.

Forøvrig har vi, til nå, hatt oversvømmelse over gutua (vegen) vår. Det var ei stikkrenne som hadde frosset til. Men i efta, mens vi var i byen og handlet, hadde proppen gått. Det var på tide. Har ikke opplevd at det har vært slik som nå. Ikke har vi hatt slik oversvømmelse og eventuell ising har forsvunnet mye tidligere....Men, men, nok om det!

I påsken var vi i Sverige på kennel-läger. Det var veldig koselig og, ikke minst, lærerikt!
Vi hadde fri nesten hele påsken, så vi dro dagen før det startet. Kom fram ikke fram før sent på kvelden, da vi somlet en del før vi reiste hjemmefra. Ikke nok med det, så fikk vi det ikke helt til med oppvarminga av vogna denne gangen, så temperaturen ble på nivå "heller kjølig" om natta. Vi hadde dog litt varme i kablene i gulvet, men de nyinnkjøpte thermo-dynene kom virkelig til sin rett.

Torsdagen ble brukt til å komme i orden i vogna (oppvarminga fikk vi aldri til), handle litt og lufte og trene hundene på den lokale brukshundklubben, Mjölby BK.

Bilder fra dagen følger:



Om kvelden var det samling og grilling i hagen hos Tina. Her møtte vi både kjente og nye fjes. Og det var veldig hyggelig!

Det var også fint å oppleve så mange trivelige schäfere løse sammen i hagen, som det var på et tidspunkt. Andre, som våre to, fikk også være med en stund hver på omgang.
Til grillinga hadde jeg og Roar kjøpt oss ferdig grillede revbensspjäl. Kjempegodt! Det var så godt at vi like godt kjøpte det til grillinga hver kveld. :o) Kan vel ikke påstå at vi har så veldig god fantasi!

Langfredag startet vi med rundering. Det ble årsdebuten for Aiko. Og han var ganske tent, for å si det slik!



Litt "fot"-gåing
Foto: Ewa Thorstensson



*Rundèr!*
(Tror han gauler litt her! ;o)  )
Foto: Monika Hirseland/Conny

Aiko har hatt melding. Påvisningslina settes på!
Foto: Ewa Thorstensson

*Vise mann!*
Foto: Ewa Thorstensson

Vi "transporterer" figurant.
Foto: Ewa Thorstensson

 Flere bilder fra fredagen:

Senere på dagen dro vi til klubben og trente lydighet og feltsøk. Jeg passet på å få litt hjelp av Tina til stigen, ettersom de hadde fått en så flott "mini"-stige til å trene på. *Jeg vil også ha en sånn!*

Aiko på veg opp
Foto: Ewa Thorstensson

Foto: Ewa Thorstensson

Foto: Ewa Thorstensson

På ettermiddagen var det en forelesning i tävlingspsykologi med Annlouise Gadd. Det var interessant! Og dagen etter skulle vi omtrent alle ha egen time på 40 min. med henne.

Annlouise Gadd
Foto: Ewa Thorstensson



Foto: Ewa Thorstensson



Påskeaften oppholdt vi oss, for vår del, stort sett på klubben. Trente feltsøk første del av dagen. Fikk  noen gode tips om hvordan vi kunne trene Aiko til å søke rett ut for meg. De skal jeg bruke framover.

Til lunsj dro alle sammen til byen og spiste på kinarestaurant. Vi satt ute i det flotte været.

Etter lunsj dro vi, som ventet på vår tur med Annlouise, tilbake til klubben. Jeg og Aiko var sist. Opplegget var slik at først var vi inne og svarte på noen spørsmål, slik at hun kunne, på en måte, kartlegge oss som ekvipasje. Man skal fungere som trener og coach for hunden sin. Som trener, tilfører/lærer du hunden ting, som du, som coach, senere kan plukke ut og bruke i konkurransesammenheng.

Etterpå gikk vi ut på banen og hun så på hvordan vi trente. Kommanderte oss og gav tips til videre trening.

Det var interessant å få en litt ny innsikt i hvordan man bør tenke i forb. med konkurranser og det hun gav av tips stemmer så godt overens med den måten jeg trener på nå. Det er da godt å få slike bekreftelser!

Etter denne timen var jeg ganske tom og sliten hodet, så selv om vi fikk tilbud om å få kjøre ei økt med rundering med Aiko, så avsto vi. Terrenget var også litt røft med mye tørre kvister spredt rundt omkring, som vi så for oss at Aiko skulle skade seg på. Disse tingene sammen bidro til at vi tok kvelden da. Men kanskje jeg hadde kjørt ei økt hvis jeg ikke hadde vært så sliten i nøtta, for terrenget så utrolig spennende ut!



På kvelden var det grilling igjen. Og det ble også arrangert jakt på påskeegg i hagen. Jeg var så heldig å finne ett av dem.

Søndag var tilbake i skogen, som vi trente i på fredagen, og runderte. Vi kjørte korte og effektive økter, så alle rakk en tur hver, før vi skulle avslutte.

Etter vi var ferdige i skogen, dro vi "hjem" og skiftet tøy, deretter kjørte vi i samlet flokk til Vadstena for å spise påskebufè. Det foregikk på Vadstena Klosterhotell i flotte omgivelser.



Vi hadde egentlig tenkt å dra hjem etter dette, men vi var slitne og mette og orket ikke tanken på timene i bilen utover kvelden og natta. Derfor ble det til at vi ventet til mandag med å sette snuten hjemover.

Det var et veldig hyggelig og artig opphold vi hadde i Mjölby denne påsken.

Takk til alle som var med!

Fotografering av hundene i vårsola

Har drevet og fotografert litt i det fine vårværet. Er jo veldig glad i å ta bilder av hundene, så det har blitt noen hundre etter hvert.

I går prøvde jeg fotografering i RAW-format for første gang. Har myye å lære, merker jeg. Det er spennende, men litt mye å tenke på foreløpig. Mest interessant var det å se forskjellen i detaljer, da jeg tok et "dobbelt"-bilde. Et bilde som både ble lagret i vanlig Jpeg og i Raw. Det var lett å se forskjellen.


Her er bildet i Jpeg-format, bildebehandlet i PS Elements



Bildet i RAW-format, konvertert og bildebehandlet i Elements

Resultatene av konverteringen av RAW-bildene vet jeg ikke om jeg er helt fornøyd med. Vet liksom ikke hvordan det BØR se ut. Synes bl.a. det er vanskelig å få fargene til å se naturlig ut. Men jeg lærer vel etter hvert.

Her kommer et lite album med bilder av Cevita, der hun ligger og ruller seg i snøen. Dette er virkelig hennes måte å kose seg på!

Ladda upp, spara och dela dina bilder gratis!

Her kommer resten av bildene jeg tok i går:

(Trykk på albumet for å se alle bildene)

Ladda upp, spara och dela dina bilder gratis!

Alle bildene jeg tok i går, er tatt fra terrassen og ned i hagen i et slags "ovenfra og ned"-perspektiv.
Var greit å stå i sandaler og slippe å gå ut i snøen selv, liksom! Ble derfor et litt snodig perspektiv på bildene denne gangen.

Nå når snøen er på full fart vekk, så begynner det å krible etter å få begynne i skogen igjen. Gå spor, feltsøk og rundering kommer det til å bli en del av så snart det blir bart. Jeg gleder meg!

Cevita 10 år

I dag er det 10 år siden Cevita ble født og snart 10 år siden hun kom til oss. Nærmere bestemt 20. mai 2001. Tiden har flydd, det skal være visst! Og mye har skjedd siden den lille tispa, som ble hentet hos Britt Amundsen i Oslo, og som sov i fanget mitt hele veien hjem.

Hun tok Nero med storm og var ei rolig dame. Jeg husker det var litt uvant med den lille jenta, da vi alltid har hatt hannhund. Men det gikk seg til.



Cevita på tur



Tiden skulle vise at Cevita fikk sitt å slite med helsemessig. I form av kløe og allergi allerede som liten valp. 13 måneder gammel fikk hun livmorbetennelse (ca. 14 dager etter 2. løpetid), så kraftig at hun måtte fjerne alt. Dermed er hun sterilisert. Hun ble røntget med en C på hoftene, men disse har vel ikke plaget henne noe særlig. Hun ble røntget igjen i fjor og bildene viste ingen forkalkninger. Derimot har hun noen forkalkninger i bakre del av ryggen (spondylose), som hun plages en del med. Hun blir lett støl, noe som har kommet tydeligere fram nå på hennes eldre dager.

Men en snillere hund enn Cevita kunne vi ikke fått. Hun er snill og omgjengelig med de fleste andre hunder og kan bidra med oppdragelse av ivrige unghunder i blant. Hennes sosiale egenskaper med andre hunder har hun garantert arvet fra sin mor Kara, som også var kjent for å være slik.

Ellers trente vi spor og konkurrerte også 1 gang i bruks. I D-spor NBF. Hun vant sin klasse og fikk opprykk. Problemet siden var at hun ble mer og mer skuddredd, så dermed var det ikke mer å gjøre der. Synd, for hun var en dyktig sporhund. Nøyaktig som hun var/er.

Vi konkurrerte i LP og i 2006 fikk vi opprykk til klasse 3 og til og med gullmerke. Det var ei artig tid!

I dag har hun ligget på terrassen og solet seg, mens jeg har ryddet i huset. I ettermiddag gikk vi tur i den noe slitte skiløypa "mi". Ja, den er Aikos også. ;o)

Etter kveldsmaten, kom "kaka" i form av kjøtt fra kylliglår og noen skiver med roastbiff! Måltidet var over på under 10 sekunder!

Gratulerer med dagen, Cevita! Vi håper vi får noen gode år til sammen!

Vinteren mot slutten

Denne vinteren har gått fort! Ja, den er ikke over enda, men det merkes at den går mot slutten! Det har blitt lengre, lysere kvelder og varmegrader, på dagen, i hvert fall. På denne tida er det allikevel en del minusgrader på natta og det er jeg glad for. Da forsvinner ikke snøen så alt for raskt.
Jeg og Aiko har sånn cirka fått til skiturer nesten annenhver dag de siste månedene og det liker vi! Må si at jeg gruer meg litt til skiløypa er borte og vi blir henvist til turer langs støvete grusveger for en stund. Disse turene på ski i ganske åpent landskap gjør godt for sjela. Aiko liker å løpe og jobbe og han får selvsagt masse ros på turen når han er flink. Jeg merker at jeg jeg selv også har blitt litt modigere på skiene og har ikke behøvd å koble han løs i bakkene. Vi har blitt et bra team i skiløypa. I utforbakkene går det i full gallopp og jeg klarer på et vis å ploge for å ha en liten følelse av kontroll på farten. Og det har gått bra!

Litt vind, og plutselig er løypa blitt det høyeste "punktet" ! Løypa var til å begynne med temmelig dyp!
Bildet er fra 5. mars

Aiko på tur i blåsten 5. mars
I skuterløypa

Disse turene har også fått kiloene til å renne av Aiko (forhåpentligvis meg selv, litt, også). Vi har ikke fått veid han på noen uker (sist veide han 38 kg), men det kjennes på han at han har blitt fastere i fisken og du kan kjenne litt mer av ribbena. Han ser finere ut nå når han har fått trekt opp igjen buklinja.

I dag tok jeg med GPS'en for å finne ut hvor lang runden vår er. Og den er 9 km.

Ulike data fra turen





Løypeloggen
Start og slutt er pilen med grønn ring oppe i venstre hjørne

Gikk også en liten tur med Cevita. Vi hentet avisa, vi da! Og så tok vi en liten tur opp til Sagsveen slik at hun kunne få sjekke opp skiløypa vår. Borte i svingen la hun seg ned i snøen og begynte å grave og kose seg! Du verden så koselig det er å ha en slik eldre hund, som er i så godt humør og er så snill, som Cevita!

Denne vinteren her har også vært så kald at vi allerede har fyrt opp all veden i skålen. Det har aldri skjedd oss før, å gå tom for ved. Men far kommer med nytt lass med ferdigkappet i morgen.

Skidag og arbeidshelg

Nok ei arbeidshelg er over, og en allerede tatt fatt på ei ny arbeidsuke. Arbeidshelgene er ikke akkurat innholdsrike. Det jobbes, spises og slappes av foran tv/pc og til slutt, soves (og slik går no dagan...). Hundene er, stort sett, ferdig luftet og mosjonert av Roar på dagen, som er så heldig å ha fri hver helg.

Dagen i dag har også vært jobbdag. Da jeg kom hjem, fikk jeg i meg litt mat og fyrte i ovnen. Det er ganske mildt ute i dag, med ca 3 kuldegrader, men inne syntes jeg det var småkaldt. Derfor ventet jeg med tur med hundene til varmen på stua var kommet opp i litt mer behagelige nivåer.

Turen i kveld gikk, i sele og strikk, runden om "Brennahagan" og Østås. En runde som heller ikke er for lang for Cevita. Gledig overraskelse var å se at strekningen gjennom hagan var brøytet!

Her kommer så et lite "referat" fra fredagen:
Den siste fridagen før helgen måtte jo også tilbringes ute i "guds" frie natur. Denne dagen var nydelig, med strålende sol og ca. 8 kuldegrader. Skiene ble smurt med blått igjen, men med den som var beregnet (tror jeg!) for en aning kaldere temperatur, den det sto v45 på.

Startet dagen med avistur med begge hundene, for at Cevita også skulle få en viss aktivitet denne dagen. Hun fikk også posttur litt senere...;o)

Tok ikke sjansen på flere riper under såla, så nå bar jeg skia et stykke bortover vegen og gikk deretter på snø"plog"kanten bort til skiløypa.

Hadde bestemt meg for å filme litt også denne gangen Men nå med Roars kompaktkamera (Olympus (mju) Tough), for å se om det ble noen bedre bilder. Hadde en fordel nå mot sist pga været, da. Men inne i granskauen var det ikke like lyst.

Video 1: Aiko har en tendens til å ville tulle litt hvis jeg stopper opp i løypa og fomler i lommene (for å finne fram kameraet). Vet ikke akkurat hvorfor, men antakelig blir han litt frustrert over at det ikke lenger går framover. Derfor ble starten på den første filmen litt "alternativ".  Jeg la ut en klippet og "sensurert" versjon på fb, men her kommer den usensurerte utgaven, med masinga mi i bakgrunnen og i solskinn:

Selvportrett av hund og fører ved turstart

Vi gikk den samme løypa denne dagen, som vi gikk dagen før.

Video 2: Jeg fant ut at jeg også ville filme litt i den mørkeste delen av stien, den som går langs elva.
Den kommer her:


Turen gikk opp til Bergset igjen. Denne gangen gikk vi først opp forbi klubbhuset og til venstre langs tømmervegen der. Den har blitt ryddet for kvist like før jul, noe Aiko fikk merke da han tråkket på en "stubb" nede i snøen. Vi gikk opp til kraftlinja og snudde og gikk ned igjen.. Så tok vi en ørliten rast ved klubbhuset før vi gikk videre.

Aiko ved Bergset

Vi tok også en sving bortom den vegen der vi traff på elgene dagen før. Men da vi hadde kommet halvvegs så jeg at det var fullt av elgtråkk over alt. Og de var helt ferske! Muligheten var derfor stor for at vi kunne møte på en, dersom vi fortsatte. Jeg valgte derfor å snu denne gangen! Så da var det bare å sette snuta hjemover igjen.

Vel hjemme igjen, tok jeg med systemkameraet og hundene for å gå etter posten:

Gutua ned til postkassa

Cevita poserer

Aiko i farta

Se alle bildene her:

Ladda upp, spara och dela dina bilder gratis!

Denne skigåinga tar nok på Aikos "skrott", er jo litt uvant nå til å begynne med. Han var dyktig sliten da kvelden kom! Ikke så rart, kanskje! Han var jo med på Cevitas turer også.

Alt i alt, en fin dag! :o)

Den første skituren for denne vinteren!

Endelig har det kommet...(og kommer fortsatt) mye snø! Nok til at jeg kan begynne å gå på ski her. I dag har jeg hatt fri, så det var klart for den første skituren for vinteren og da også den første i 2011!

Gikk avistur med Cevita på morgenen før frokost. Hun må jo også få sitt! Tør ikke ta med henne på skitur lenger. Det blir nok for stor påkjenning for ryggen hennes nå!

Det var ca. 6 minusgrader og herlig nysnø, så jeg smurte med blått (v30 sto det visst på den, har 3 forskjellige blå, av en eller annen grunn).

Turen startet dessverre med at jeg fikk ei skikkelig "pen" ripe under skisåla, da skia skar nedi grus på vegen her hjemme! Ingenting å gjøre med det! Vi fortsatte videre mot jordet. Vel oppe på jordet var snøen flere steder temmelig djup, slik at skituppene skar ned og ikke ville opp igjen av snøen. Ble litt tungt å gå da, må jeg innrømme! ;o)

Oppe på stien er det en del som har gått tur til fots tidligere i vinter. Dermed, så var det litt underlag og lettere å gå. Fant på at jeg skulle prøve å filme litt, så tok det jeg hadde, dvs. mobiltelefonen min. Blir ikke akkurat topp bildekvalitet av det, men en ser da hva som skjer.

Her i fra stien opp til Bergset:

Etter litt "overtalelse", så gikk da ferden videre...

Turen gikk videre fra stien, opp til Bergset og tok østover på vegen forbi Naglfast mot kraftlinja. Like etter vi hadde passert skiltet til Naglfast, så tok jeg opp mobilen igjen for å filme litt igjen. Ikke lenge etter jeg hadde startet å filme, ser jeg en elgokse komme ut på vegen foran oss. Tar en rask vurdering på om jeg skal stoppe, men elgen bestemmer seg raskere og forsvinner fort over på andre siden av vegen, sørover. Like etter kommer 1 elg til og 1 til og enda 1 til i rask rekkefølge. Aiko økte tempoet etter den første så vi glir raskt framover. Jeg holder, på et tidspunkt, å ta overbikken, men klarer heldigvis å rette meg opp igjen. Litt vanskelig å holde balansen filmende med mobilen i den ene hånda, skistav i den andre, ingen skiløype til å holde retningen i og en Aiko som rykker fort framover.

Må vel tilstå at jeg lurte litt på om alle elgene hadde passert, eller om det kom fler i samme retning da vi kom til stedet der de hadde krysset vegen. Aiko slakket av på tempoet igjen så snart vi hadde passert.  Vi fortsatte bort til kraftlinja og snudde der. Borte ved Naglfast tok jeg opp til høyre og gikk en sti opp til stien/tømmervegen som går forbi klubbhuset på Bergset. Tok nedover stien, som nå begynner å bli temmelig gjengrodd. Man skulle absolutt ha ryddet unna en del kvist og småbusker der.

Så var det å ta fatt på stien hjemover igjen. Merker at det ikke er like skummelt at det går fort i svingene nå som da vi begynte å gå denne stien for noen år siden. Begynner å kjenne den godt også nå. Er ikke like anspent og stiv i leggene når Aiko drar på litt. (Han pleier å gjøre det, nemlig! Drar på ekstra i utoverbakker og "sparer seg" i oppoverbakkene. ;o)) Dette føret, med pudddersnø, er jo også ypperlig til å holde kontrollen i. Ikkeno' problem å la skia skjære ut litt for å ploge, for å bremse eller gjenvinne balansen, slik det er nå!

Måtte ta noen bilder av Aiko i snøværet da vi nærmet oss slutten av turen:

Grå bilder i grått vær!

Snart hjemme!

En "litt" ukurant kameravinkel...



Kom igjen, da mor!



Vi brukte ca. 1,5 time på turen.

Cevita fikk i kveld en ny, kort tur da vi gikk for å se etter posten. Hun har dessuten jaget Aiko litt her hjemme, så aktivitet har hun da fått.

De ligger begge og koser seg i hver sin Bia-Bädd nå. Cevita nærmest ovnen ;o).

I morgen er det meldt ganske fint vær! Da har jeg også fridag! :o)