Vinteren mot slutten

Denne vinteren har gått fort! Ja, den er ikke over enda, men det merkes at den går mot slutten! Det har blitt lengre, lysere kvelder og varmegrader, på dagen, i hvert fall. På denne tida er det allikevel en del minusgrader på natta og det er jeg glad for. Da forsvinner ikke snøen så alt for raskt.
Jeg og Aiko har sånn cirka fått til skiturer nesten annenhver dag de siste månedene og det liker vi! Må si at jeg gruer meg litt til skiløypa er borte og vi blir henvist til turer langs støvete grusveger for en stund. Disse turene på ski i ganske åpent landskap gjør godt for sjela. Aiko liker å løpe og jobbe og han får selvsagt masse ros på turen når han er flink. Jeg merker at jeg jeg selv også har blitt litt modigere på skiene og har ikke behøvd å koble han løs i bakkene. Vi har blitt et bra team i skiløypa. I utforbakkene går det i full gallopp og jeg klarer på et vis å ploge for å ha en liten følelse av kontroll på farten. Og det har gått bra!

Litt vind, og plutselig er løypa blitt det høyeste "punktet" ! Løypa var til å begynne med temmelig dyp!
Bildet er fra 5. mars

Aiko på tur i blåsten 5. mars
I skuterløypa

Disse turene har også fått kiloene til å renne av Aiko (forhåpentligvis meg selv, litt, også). Vi har ikke fått veid han på noen uker (sist veide han 38 kg), men det kjennes på han at han har blitt fastere i fisken og du kan kjenne litt mer av ribbena. Han ser finere ut nå når han har fått trekt opp igjen buklinja.

I dag tok jeg med GPS'en for å finne ut hvor lang runden vår er. Og den er 9 km.

Ulike data fra turen





Løypeloggen
Start og slutt er pilen med grønn ring oppe i venstre hjørne

Gikk også en liten tur med Cevita. Vi hentet avisa, vi da! Og så tok vi en liten tur opp til Sagsveen slik at hun kunne få sjekke opp skiløypa vår. Borte i svingen la hun seg ned i snøen og begynte å grave og kose seg! Du verden så koselig det er å ha en slik eldre hund, som er i så godt humør og er så snill, som Cevita!

Denne vinteren her har også vært så kald at vi allerede har fyrt opp all veden i skålen. Det har aldri skjedd oss før, å gå tom for ved. Men far kommer med nytt lass med ferdigkappet i morgen.

Skidag og arbeidshelg

Nok ei arbeidshelg er over, og en allerede tatt fatt på ei ny arbeidsuke. Arbeidshelgene er ikke akkurat innholdsrike. Det jobbes, spises og slappes av foran tv/pc og til slutt, soves (og slik går no dagan...). Hundene er, stort sett, ferdig luftet og mosjonert av Roar på dagen, som er så heldig å ha fri hver helg.

Dagen i dag har også vært jobbdag. Da jeg kom hjem, fikk jeg i meg litt mat og fyrte i ovnen. Det er ganske mildt ute i dag, med ca 3 kuldegrader, men inne syntes jeg det var småkaldt. Derfor ventet jeg med tur med hundene til varmen på stua var kommet opp i litt mer behagelige nivåer.

Turen i kveld gikk, i sele og strikk, runden om "Brennahagan" og Østås. En runde som heller ikke er for lang for Cevita. Gledig overraskelse var å se at strekningen gjennom hagan var brøytet!

Her kommer så et lite "referat" fra fredagen:
Den siste fridagen før helgen måtte jo også tilbringes ute i "guds" frie natur. Denne dagen var nydelig, med strålende sol og ca. 8 kuldegrader. Skiene ble smurt med blått igjen, men med den som var beregnet (tror jeg!) for en aning kaldere temperatur, den det sto v45 på.

Startet dagen med avistur med begge hundene, for at Cevita også skulle få en viss aktivitet denne dagen. Hun fikk også posttur litt senere...;o)

Tok ikke sjansen på flere riper under såla, så nå bar jeg skia et stykke bortover vegen og gikk deretter på snø"plog"kanten bort til skiløypa.

Hadde bestemt meg for å filme litt også denne gangen Men nå med Roars kompaktkamera (Olympus (mju) Tough), for å se om det ble noen bedre bilder. Hadde en fordel nå mot sist pga været, da. Men inne i granskauen var det ikke like lyst.

Video 1: Aiko har en tendens til å ville tulle litt hvis jeg stopper opp i løypa og fomler i lommene (for å finne fram kameraet). Vet ikke akkurat hvorfor, men antakelig blir han litt frustrert over at det ikke lenger går framover. Derfor ble starten på den første filmen litt "alternativ".  Jeg la ut en klippet og "sensurert" versjon på fb, men her kommer den usensurerte utgaven, med masinga mi i bakgrunnen og i solskinn:

Selvportrett av hund og fører ved turstart

Vi gikk den samme løypa denne dagen, som vi gikk dagen før.

Video 2: Jeg fant ut at jeg også ville filme litt i den mørkeste delen av stien, den som går langs elva.
Den kommer her:


Turen gikk opp til Bergset igjen. Denne gangen gikk vi først opp forbi klubbhuset og til venstre langs tømmervegen der. Den har blitt ryddet for kvist like før jul, noe Aiko fikk merke da han tråkket på en "stubb" nede i snøen. Vi gikk opp til kraftlinja og snudde og gikk ned igjen.. Så tok vi en ørliten rast ved klubbhuset før vi gikk videre.

Aiko ved Bergset

Vi tok også en sving bortom den vegen der vi traff på elgene dagen før. Men da vi hadde kommet halvvegs så jeg at det var fullt av elgtråkk over alt. Og de var helt ferske! Muligheten var derfor stor for at vi kunne møte på en, dersom vi fortsatte. Jeg valgte derfor å snu denne gangen! Så da var det bare å sette snuta hjemover igjen.

Vel hjemme igjen, tok jeg med systemkameraet og hundene for å gå etter posten:

Gutua ned til postkassa

Cevita poserer

Aiko i farta

Se alle bildene her:

Ladda upp, spara och dela dina bilder gratis!

Denne skigåinga tar nok på Aikos "skrott", er jo litt uvant nå til å begynne med. Han var dyktig sliten da kvelden kom! Ikke så rart, kanskje! Han var jo med på Cevitas turer også.

Alt i alt, en fin dag! :o)

Den første skituren for denne vinteren!

Endelig har det kommet...(og kommer fortsatt) mye snø! Nok til at jeg kan begynne å gå på ski her. I dag har jeg hatt fri, så det var klart for den første skituren for vinteren og da også den første i 2011!

Gikk avistur med Cevita på morgenen før frokost. Hun må jo også få sitt! Tør ikke ta med henne på skitur lenger. Det blir nok for stor påkjenning for ryggen hennes nå!

Det var ca. 6 minusgrader og herlig nysnø, så jeg smurte med blått (v30 sto det visst på den, har 3 forskjellige blå, av en eller annen grunn).

Turen startet dessverre med at jeg fikk ei skikkelig "pen" ripe under skisåla, da skia skar nedi grus på vegen her hjemme! Ingenting å gjøre med det! Vi fortsatte videre mot jordet. Vel oppe på jordet var snøen flere steder temmelig djup, slik at skituppene skar ned og ikke ville opp igjen av snøen. Ble litt tungt å gå da, må jeg innrømme! ;o)

Oppe på stien er det en del som har gått tur til fots tidligere i vinter. Dermed, så var det litt underlag og lettere å gå. Fant på at jeg skulle prøve å filme litt, så tok det jeg hadde, dvs. mobiltelefonen min. Blir ikke akkurat topp bildekvalitet av det, men en ser da hva som skjer.

Her i fra stien opp til Bergset:

Etter litt "overtalelse", så gikk da ferden videre...

Turen gikk videre fra stien, opp til Bergset og tok østover på vegen forbi Naglfast mot kraftlinja. Like etter vi hadde passert skiltet til Naglfast, så tok jeg opp mobilen igjen for å filme litt igjen. Ikke lenge etter jeg hadde startet å filme, ser jeg en elgokse komme ut på vegen foran oss. Tar en rask vurdering på om jeg skal stoppe, men elgen bestemmer seg raskere og forsvinner fort over på andre siden av vegen, sørover. Like etter kommer 1 elg til og 1 til og enda 1 til i rask rekkefølge. Aiko økte tempoet etter den første så vi glir raskt framover. Jeg holder, på et tidspunkt, å ta overbikken, men klarer heldigvis å rette meg opp igjen. Litt vanskelig å holde balansen filmende med mobilen i den ene hånda, skistav i den andre, ingen skiløype til å holde retningen i og en Aiko som rykker fort framover.

Må vel tilstå at jeg lurte litt på om alle elgene hadde passert, eller om det kom fler i samme retning da vi kom til stedet der de hadde krysset vegen. Aiko slakket av på tempoet igjen så snart vi hadde passert.  Vi fortsatte bort til kraftlinja og snudde der. Borte ved Naglfast tok jeg opp til høyre og gikk en sti opp til stien/tømmervegen som går forbi klubbhuset på Bergset. Tok nedover stien, som nå begynner å bli temmelig gjengrodd. Man skulle absolutt ha ryddet unna en del kvist og småbusker der.

Så var det å ta fatt på stien hjemover igjen. Merker at det ikke er like skummelt at det går fort i svingene nå som da vi begynte å gå denne stien for noen år siden. Begynner å kjenne den godt også nå. Er ikke like anspent og stiv i leggene når Aiko drar på litt. (Han pleier å gjøre det, nemlig! Drar på ekstra i utoverbakker og "sparer seg" i oppoverbakkene. ;o)) Dette føret, med pudddersnø, er jo også ypperlig til å holde kontrollen i. Ikkeno' problem å la skia skjære ut litt for å ploge, for å bremse eller gjenvinne balansen, slik det er nå!

Måtte ta noen bilder av Aiko i snøværet da vi nærmet oss slutten av turen:

Grå bilder i grått vær!

Snart hjemme!

En "litt" ukurant kameravinkel...



Kom igjen, da mor!



Vi brukte ca. 1,5 time på turen.

Cevita fikk i kveld en ny, kort tur da vi gikk for å se etter posten. Hun har dessuten jaget Aiko litt her hjemme, så aktivitet har hun da fått.

De ligger begge og koser seg i hver sin Bia-Bädd nå. Cevita nærmest ovnen ;o).

I morgen er det meldt ganske fint vær! Da har jeg også fridag! :o)