Brukslydighet og videoredigering

Torsdag var vi igjen på brukslydighetstrening på Elverum. Det begynte positivt (hvis vi klarer å se bort fra den dårlige middagsopplevelsen og fartsbota på Løten!) med god kake og varmt drikke inne i klubbhuset før treninga.

Selve treninga ble ikke så artig som forrige gang, dessverre! Det ble mye stress og pip!

Men jeg skal unnskylde Aiko litt:

Denne dagen hadde jeg vært på jobb, så ingen mosjon eller utløp for energi på forhånd.

Dessuten må jeg nok bli flinkere til å "varme opp" litt på forhånd. Vi gikk nesten rett på fellesdekken og da lå han og småpep nesten hele tida. Det positive er at han ikke har brutt noen dekk på det jeg kan huske.

Det hadde kommet et 5 cm lag med nysnø. Noe som er meeeget fristende for en stresset Aiko. Går og jafser i seg hele tida og det ender med at han må pisse mye!

Men du!, så slitsomt det er når han stresser slik! Stadig piping og vanskelig å få kontakt med den berømt "abonnenten". Og når kontakt oppnås, så blir det lett piping og stressutbrudd. 

Men rett skal være rett! Jeg gikk etter hvert litt unna de andre og trente med klikker. Han gikk bl.a. lineføring veldig bra innimellom da. Trente også fremadsending som også virker bra. Vi må nok begynne å trene med gruppe nå. Noe som eg. var planen denne kvelden, men ...

Men pga at han var ganske stresset og småsurvet nesten hele kvelden, så orket jeg ikke belønne ham med  noen fremadsending gj. gruppe eller budføring for den saks skyld.

Og merk! Jeg belønnet kun øvelse UTEN lyd denne kvelden! Er ganske sta på dette!

Neste gang må jeg starte å jobbe med han med en gang, så vi er litt "varme i trøya" når fellesdekken starter. Og viktig at han har fått litt utløp for energien sin på forhånd! (Når skal jeg lære?)

For at bildet ikke skal bli feilaktig for negativt her, så vil jeg skynde meg å si at Aiko er en herlig hund! Ja, han har sine sider (i trening!), men han er veldig snill, god og lydhør i det daglige og lett å handtere. Alltid i godt humør, leken og blid. Kosete og søt er han absolutt! En hund å bli glad i! Sammen med gode, gamle Cevita er han så god!

Og, selv om det kan høres litt rart ut, så er han faktisk morsom å trene med (når vi ikke roter det til!). Han er en hund som lærer fort og kan holde på lenge. Hadde vi bare fått skikk på problemet vårt!!!!!!! Stresset og pipinga!

Jeg håper vi finner den rette knappen å trykke på, slik at vi en vakker dag endelig kan starte i konkurranse!!!

I går kveld tok jeg fram treningsmatta og trente litt kryp med gutten, i gangen. Matta er litt kort, så det blir ikke lange strekningen å krype, men jeg synes det går ganske bra. Han kan krype ganske lavt og med små "

steg", hvis vi ikke går for fort, da. Da kan det bli mer hopping av det.

Avsluttet med å trene ro på matta. Eksperimenterte da litt med å klikke for søvnige øyne. Driver nemlig og leser ei interessant bok for tiden, der det skrives om stressede hunder. Ved å klikke (og gi godbit) bl.a. for søvnige øyne hevdes det at hunden etter hvert slapper av pga at søvnige øyne ikke kan kombineres med stress/uro for hunden og at den naturlig vil bli avslappet.  Vel, det er verdt å prøve. Jeg fikk han til å få søvnige øyne og fikk klikket for det mange ganger. Og ja, han ble mer og mer avslappet!

Har i dag sittet og fiklet litt med videoredigering. Er helt fersk på dette. Faktisk, så fant jeg først ut nå at jeg hadde et redigeringsprogram i pc'en. Tror kanskje det fulgte med da jeg la inn Windows Live nå nylig.

Har en del videoer av hundene liggende, så det vil nok komme flere etter hvert. Bl. a. ble  Aikos mentaltest i 2009 filmet, så den kommer jeg til å prøve å få lagt ut på hjemmesida.

Nå aller først, så blir det filmen av Cevita og Aiko fra våren 2006 der de leker på stuegolvet hjemme. På videoen inndrar Cevita, sin vane tro, alle lekene som Aiko til en hver tid måtte ha. "De er "faktisk" hennes eiendom!" ;o)

Merker at videokameraet vårt er litt utdatert med temmelig dårlig bildekvalitet! Og kvaliteten ble visst ikke bedre av å bli lagt inn her, seg jeg!


Vi har gått "familietur" i Åsa i dag. Gikk igjennom skogen opp til Bergset. Derfra gikk vi opp til Bekken og nedover Øståsvegen og inn Stålbågågutua og hjem igjen.

Vintersola viser seg

Jeg har i hodet mitt et bilde av november måned som både mørk og grå. Det er jammenmeg en "sannhet" med modifikasjoner! Etter noen dager med halvmørke og tåke i det siste, så sprakk det opp i går ettermiddag. Det kom brått og det kom godt! Lyset var varmt og ble reflektert i rosa i snøen.

Jeg og hundene var på vei hjem etter dagens tur da sola brøt igjennom. Stemningen blir så forandret med en gang sola dukker opp! Det skal så lite til for å forandre alt fra tungt og grått til lyst og lett (fantastisk ordforråd her, gitt) ! Jeg får en påminnelse om hvorfor jeg er så glad i vintereren i slike stunder! Det er heller ikke lenge til jeg kan finne fram skia nå. Hvis været fortsetter slik, vel å merke!

Måtte bare ta noen bilder da lyset endelig kom:

I farta!

Aiko

Cevita

Hengeblodbøk



Stakitten




Kvist av svartsurbær (Aronia)



Se flere bilder i nysnø og vintersol her : (trykk på ramma)
Ladda upp, spara och dela dina bilder gratis!

Aiko måtte også posere med sitt nye tjenestetegn. Det kom i posten på lørdag. Det virker veldig solid, er sydd i dobbelt stoff og har påbrodert Aikos kennelnavn. Er veldig fornøyd med dette flotte "jåledekkenet"! Vet nesten ikke om jeg tør å bruke det! Kanskje det bare burde brukes ved spesielle anledninger? Nei, men det går vel ikke an! Må nok ta det i bruk!

Sola fortsatte å skinne også idag. Jeg og Aiko prøvde sparken for første gang denne vinteren. Føret var helt perfekt! Det var 7 minusgrader i sola da vi dro ut, så det var hverken for glatt eller for trått. Vi sparket bort til Sveumskrysset i St. Mikaels veg og tilbake. Deretter tok vi med Cevita på en runde, uten spark, over jordet og nedover Lageråvegen og hjem. Da var det så fint lys, så jeg bare måtte hente kameraet igjen.

Først etter at jeg var ferdig med å ta bilder, så oppdaget jeg at jeg hadde brukt for høy ISO. Det var nok grunnen til at bildene ble altfor lyse. Slikt som skjer når man skal prøve seg med manuelt program for en gangs skyld! Bildene ble nå det de ble. Etter litt justering i Elements, så ble de ikke så aller verst:



Aiko og Cevita

På dette siste bildet sees det veldig godt på snøen at noe har blitt feil. Kan jo prøve meg med å si at jeg benyttet meg av den såkalte kunstneriske friheten...eller no sånt!



Se bilder av schäfere i fri utfoldelse her: (trykk på ramma)

Ladda upp, spara och dela dina bilder gratis!


Til slutt en bitte liten utblåsning: Ergrer meg grønn over disse "moralistene" som alltid dukker opp for å fortelle dyrevernforkjempere at "det finnes faktisk mennesker som har det vondt, så hvorfor bry seg om dyra"! Nå sist mot kjendisene som stilte opp mot pelsoppdrett.

For det første, så har da mennesker evnen til å tenke på flere ting samtidig, slik at man trenger da ikke sette svake grupper opp mot hverandre! For det andre, så finnes det jaggu dårligere saker å kjempe for enn for dyrevern og dyra trenger absolutt noen til å tale sin sak!

Sånn! Da fikk jeg sagt det også!

Fridag og brukslydighetstrening

Fri i dag! Sto opp tidlig for å mate hundene og gadd ikke å legge meg igjen! Klokka var straks halv 8 og denne tida er tross alt den beste delen av dagen! Fridagen blir jo også så herlig laaang når man begynner tidlig!

Grått vær i dag, med fuktig luft som frøs seg fast på trærne.

Det var heldigvis mest innendørs gjøremål som sto på tapetet, slik som klesvask (har vaskemaskin altså, men klærne må da puttes inn der osv.), rydding på kjøkkenet, lett rengjøring på badet. Men tur med hundene sto også på planen utpå dagen. En liten kikk på badloftet for å sjekke ståa hos musefellene: 0 fangst! Har ikke hørt noen aktivitet i veggene på en stund nå. Kanskje det er tomt? Tror ikke det, men det er lov å håpe!

Møtte Elisabeth og Erik på Elgstua i ettermiddag og tok middagen der. Skulle på brukslydighetstrening (langt ord!) på klubben i Elverum.

Treninga: Jeg må vel tilstå at jeg er noget vinglete. Har en stund trent uten særlig bruk av godbit og mest belønt med ros og kos. Det har vel bare til en viss grad fungert, han har stresset en del. Dårlig fokus, skrik og hyl og stress har vært en del av "hverdagen". Han responderer jo ganske godt når jeg stryker han langs sidene og  gir rolig ros, men det er vanskelig å holde på fokus. Vi virrer oss dessverre inn i en ond sirkel av dårlig fokus-masing-stress/pip-osv.

Treninga forrige torsdag besto masse av de negative utbruddene med napping i jakka, hyling og stress. Hadde ingen god følelse da vi dro hjem den kvelden.

I dag bestemte jeg meg for å kjøre mer belønning og bruke klikkeren mer. Startet med å klikke for alt i begynnelsen. Dette for å få opp fokuset mer. Hver gang Aiko så bort på noe (kunne være hva som helst og hvem som helst), så klikket jeg og ga godbit. Etter en liten stund begynte han å dreie fokus mer over på meg og da kunne vi gå fot med god fokus med bare litt klikk/godbit av og til. Det ga en god følelse å få han til å gå slik. Varierte også belønningen med ros og kos/stryk.

Tok små "pauser" på banen, der vi tok det med ro og jeg klikket for at han så avslappet ut. Ja, det høres vel sprøtt ut, men hva gjør man ikke.....?

Vi kjørte til slutt en runde med budføring på nesten alle hundene også. Jeg hadde vel ikke akkurat tenkt å prøve, men jeg ble nå pushet i gang. Gruer meg til denne stressøvelsen hver gang. "Vet" hva som "vil skje" og da gidder jeg ikke prøve. Ikke at det skal skje noe farlig, men det blir mye stress, hyl og skrik og tjuvstarter. Så man kan si at det er leeenge siden vi trente budføring sist.

Men i dag ble jeg jammen positivt overrasket, for en gangs skyld. Elisabeth var myndig mottaker og når Aiko kom til henne ba hun ham sitte og bli og så gikk hun noen skritt i fra og tilbake igjen. Før hun sendte ham. På første forsøket rakk han å stikke, men andre forsøket gikk veldig bra! Han ga ikke så mye lyd heller. Jeg føler også at runderingstreninga har gitt noen positive fordeler her. Han prøvde nemlig ikke å tjuvstarte fra meg. Jeg kunne ta av lina og vente og han satt rolig og med fokus på mottakeren (akkurat som på linja i runderinga). Et lite starthyl var alt han kom med da jeg kommanderte "Gi bud" med lav stemme. Dette så jammen lovende ut! Takk til Elisabeth som bestemt og myndig kommanderte ham til å bli (og fikk ham til det!) og deretter når hun var klar, rolig kommanderte ham tilbake til meg! Jippi! Det gav en god følelse å se at han faktisk kan gjøre dette på en så relativt rolig måte!

Det ble alt i alt en veldig positiv trening også for meg! Nå skal det sies at det er en forskjell fra forrige torsdag! Og det er at jeg har vært hjemme i dag og gått tur på dagen. Tror det spiller litt inn på stress/ ikke stress hos Aiko. Følte at han var lettere å roe ned i dag og da kan dette være en av forklaringene. Men jeg tror absolutt at jeg skal fortsette med klikkern, men prøve å avansere litt raskere slik at han ikke får godbit så ofte. Det er det som er det vanskelige: å klare å komme over dit at man kan gå hele øvelser og etter hvert hele programmet uten belønning i form av godbit (eller lek)!

Budføringa ble i alle fall en veldig fin avslutning på en positiv treningskveld på klubben. Tror vi får et trivelig treningsmiljø i denne gruppa framover med så mange hyggelige folk!

Ei helg i november

Tid for å blogge litt igjen!

Denne helga har det vært et nydelig vær med sol og litt kulde med rim på bakken. Da har det vært naturlig å oppholde seg en del utendørs.
I går, lørdag, gikk vi en 1,5 times tur i åsa. Gikk gjennom skogen opp mot Bergset og videre til Bekken og nedover Øståsvegen, tok inn Stålbågågutua og gikk den vegen tilbake og et stykke nedover Lageråvegen og inn mot jordet og hjem igjen. En fin tur ble det.


Vi tok det litt med ro slik at Cevita ikke skulle slite for mye etterpå. Hun er i nogenlunde fin form, men vi har vel gitt litt opp å få henne fullstendig "haltfri". Det er ikke det at hun halter hele tiden, men hun går ikke helt "rent" heller. Får vel bare akseptere at hun har blitt en eldre dame og at bevegelsene ikke er det de en gang var. Selv om hun kan være støl etter hvile når hun har vært på tur, så kommer hun seg fort.

 

Et bilde fra tidligere i høst. Med løsløping på jordet.

Det ble jammen en Hamarstur også! Den første (på en lørdag) på lenge for min del. Enten har det vært jobb eller så har vi vært i skogen og trent på lørdagene denne høsten. Vi handlet inn et sett med billige reservewalkie-talkier til kr 295,-. Kjekt å ha med når vi trener med andre som ikke har radioer. Hjelper liksom lite med bare 2 stk når vi trenger minst 3.


I dag var det rundering som sto på programmet. Vi dro til Elverum HK og satset på at ingen andre hadde tenkt det samme. Dvs. vi hadde reserveløyper også, hvis området vi hadde tenkt på skulle være opptatt.


Men vi var heldige, området var ledig. Dvs. sett bort i fra alle turgåerne som var ute denne dagen: gående/joggende med/uten hund, syklende OG ridende mennesker (og sopp-plukkere!) var innom skogen "vår" i det fine været. Ble jammen en fin test på konsentrasjonen til hundene!


Spesielt imponert over Ginnie som ble sendt ut på et slag og fikk hester rett utenfor der figuranten lå. Men hun brød seg ikke og meldte som hun skulle. Like spennende var det da hun like etterpå ble sendt løs ut på påvisning, men hestene ble oversett fullstendig. Figurant, Roar, fikk klar beskjed om å holde leken i gang og det gikk så fint!
Aiko fikk et par turgåere på siste slaget, men gående mennesker melder han visst ikke på. Dessuten har jeg en mistanke om at han var fullstendig klar over at det var Roar som lå som siste figurant! ;o)


Denne gangen var det bare schäfere som skulle rundere. 1 svart/brun (Aiko), 1 svart (Ginnie) og 1 grå (Fight). Ginnies eier er Mona og Fights er Anne Margrethe. I tillegg var det med ei dame med en toller/border collie-blanding, som skulle gå spor.


Fight gikk først. Hun har ikke rundert så veldig lenge, men hun er igang med fastbittmelding. Trenger kun LITT hjelp for å ta opp bittet, mange ganger tar hun det også selv. Hun gikk mye bedre og virket kvikkere i dag enn sist jeg så henne, men da var hun antakelig syk med urinveisinfeksjon. Første slaget gikk hun ut, litt i sikksakk, nesten så man skulle tro hun skulle søke felt, men gikk langt nok ut og fikk figurant i nesa og da var hun i gang. Gikk deretter noen fine, rette slag og med god fart.


Ginnie er en erfaren dame og går sikkert ut på slagene. Hun fikk som nevnt også en del forstyrrelser under økta og viste at hun takler det som ingenting.


En ting jeg misunner eierne av disse to hundene, er roa hundene viser på linja. Ingen bjeffing og hyling der, nei! Men det er vel stygt å misunne andre...? ;o)


Aiko gikk ganske gjennomgående fine slag i dag. Han gikk rett ut, gikk fine tomslag også! Langt, rett ut (belønte selvsagt dette!). Jeg øver også på å bruke hånda til å styre han litt på linja. Synes det fungerer ganske fint, etter hvert! Det eneste er at han ikke liker masinga mi om at han må gå ved meg under transport av figurant. DET liker han ikke veldig mye...;o) Han prøver å stikke framover nesten hele tida og da blir det litt masing fra meg. Prøver å bytte litt taktikk innimellom: rose når han går ved meg, gi godbit, kaste godbit på bakken, og stille litt løsere krav på hvor han kan gå. Men tendensen hans til å ville dra fra, øker jo nærmere vi kommer linja og konflikten er vel da på det sterkeste når vi kommer fram. Så når jeg er klar til å sende ham, så har han det høyeste nivået av stress. Det innser jeg. Men han kan ikke få styre dette selv heller! Det blir bare tullball! Men når vi er der og jeg setter fram hånda, så er han stille og fullt konsentrert om oppgaven (tror han holder pusten litt da). Jeg er fornøyd med dagens økt. Det ble med den ene for Aikos del i dag.


De to andre kjørte en liten økt til hver. Vi var ganske effektive og rakk mye, synes jeg. Kunne nok tatt ei økt til med Aiko også, men får ta den en annen gang. Jeg var liksom ferdig etter den første og benyttet ikke sjansen. Angrer jo selvsagt litt nå!  Håper vi får muligheten til enda ei trening før vinteren kommer for fullt!


De pengene til de nye walkie-talkiene kunne vi forresten spart oss! De fungerte ikke som ønsket: på/av-knappen er for lett å trykke på (les: komme borti), så de kan ikke ligge i lomma, avslått eller ikke. Knappen som man trykker inn for å snakke er visst også lett å komme borti, slik at lyden blir stående på hele tiden, med suselyd og støy som resultat. Det burde vært mulighet for tastelås! De var defintivt ikke verdt pengene! :o(


Det var også en del folk ellers på klubben i dag, som benyttet finværet til å trene (jakttrening og lydighet) med hunden sin. Artig når det er såpass med aktivitet ved klubben!

Novemberfridag

 Ja, da er oktober forbi og vi har kommet inn i det jeg vil kalle vintermånedene. Litt vemodig, men ser fram til snøen kommer.

Har hatt fri i dag. Startet dagen med å sjekke musefellene på badloftet. Selvsagt var det fangst også denne gangen. 2 små mus: 1 spissmus og 1 skogsmus. Ellers var ikke åtet i de andre fellene rørt  denne gangen, så det var bare for meg å sette opp igjen de to som de hadde vært fangst i.

Det var forresten en vakker morgen med litt rime på bakken, så jeg måtte hente kameraet og ta litt bilder. Noen dem kan sees her:

Sibirlønna har fine frø, som etter hvert kan fly



Lønneblad på grusen

Høsten går straks over til vinter

Sibirlønnkvist med dråpe

Cevita koser seg med å tygge på ei rot

"Denne kvisten setter seg jammen lett fast i tenna!"

Aiko har funnet seg et råttent eple

"Men a mor sier at jeg ikke får spise dette eplet!"

En forlatt sokk i graset

Barken på heggen er dekket av lav

Ripsblad

Bringebærblader

 Tok like godt ei økt med fri v fot med Aiko før frokost. Driver for tiden og øver på at han skal kunne gå litt lenger mellom belønningene og prøver å redusere litt på godbitene. Bruker heller meg selv og gir ros og kos. Synes han roer seg fint når jeg stryker han langs siden og prater rolig med han. Han hadde nok noen frustrasjonsutbrudd denne gangen også, men jeg bærer litt over med det og han roer seg ganske fort.

Han tok forresten en kjemperask og rett dekk u marsj i dag! Vanligvis reagerer han med å rygge på skrå ut fra meg før han legger seg når jeg kommanderer. Det gjorde han ikke i dag. Tror det skyldes at hans fvf-posisjon ikke var så langt fram som den pleier. Måtte det vare!

Etter frokost bar det ut på tur med begge de firbente.

Etter turen begynte jeg å beskjære lønna vår. Denne lønna har alltid blitt beskjært rund og da må jeg fortsette med det. Det er 2 år siden sist, så det er litt å ta av. Vissste jo at det er skikkelig jobb og at jeg ikke ville rekke å bli ferdig med den i dag, men det vil være godt begynt! Nå ser den ut som en pønker med "håret" rett til værs, for jeg rakk ikke å ta toppen.

Før jeg gikk inn igjen for å lage middag, tok jeg en runde med å plukke bikkjemøkk i hagen. En kombinasjon av en del løv i graset og lav sol gjorde at jeg måtte bruke "se eller føl"-metoden for å finne møkka. :o/

Tok ei lita økt med kryptrening med Aiko inne på treningsmatta inne i gangen. Etter at jeg har byttet litt startposisjon (min) for å knytte starten til mitt venstre ben ;o), så har det begynt å se litt mer lovende ut: Aiko kryper ganske fint, han kryper fram når jeg går fram med venstre ben, raser ikke av gårde framover, jeg passer på at han alltid får belønninga litt bak for mitt venstre kne og når han har krøpet litt langt fram så hender det nå at han korrigerer posisjonen sin selv enten v å krype bakover eller v å reise seg, rygge og legge seg ned igjen :o)