Vinteren mot slutten

Denne vinteren har gått fort! Ja, den er ikke over enda, men det merkes at den går mot slutten! Det har blitt lengre, lysere kvelder og varmegrader, på dagen, i hvert fall. På denne tida er det allikevel en del minusgrader på natta og det er jeg glad for. Da forsvinner ikke snøen så alt for raskt.
Jeg og Aiko har sånn cirka fått til skiturer nesten annenhver dag de siste månedene og det liker vi! Må si at jeg gruer meg litt til skiløypa er borte og vi blir henvist til turer langs støvete grusveger for en stund. Disse turene på ski i ganske åpent landskap gjør godt for sjela. Aiko liker å løpe og jobbe og han får selvsagt masse ros på turen når han er flink. Jeg merker at jeg jeg selv også har blitt litt modigere på skiene og har ikke behøvd å koble han løs i bakkene. Vi har blitt et bra team i skiløypa. I utforbakkene går det i full gallopp og jeg klarer på et vis å ploge for å ha en liten følelse av kontroll på farten. Og det har gått bra!

Litt vind, og plutselig er løypa blitt det høyeste "punktet" ! Løypa var til å begynne med temmelig dyp!
Bildet er fra 5. mars

Aiko på tur i blåsten 5. mars
I skuterløypa

Disse turene har også fått kiloene til å renne av Aiko (forhåpentligvis meg selv, litt, også). Vi har ikke fått veid han på noen uker (sist veide han 38 kg), men det kjennes på han at han har blitt fastere i fisken og du kan kjenne litt mer av ribbena. Han ser finere ut nå når han har fått trekt opp igjen buklinja.

I dag tok jeg med GPS'en for å finne ut hvor lang runden vår er. Og den er 9 km.

Ulike data fra turen





Løypeloggen
Start og slutt er pilen med grønn ring oppe i venstre hjørne

Gikk også en liten tur med Cevita. Vi hentet avisa, vi da! Og så tok vi en liten tur opp til Sagsveen slik at hun kunne få sjekke opp skiløypa vår. Borte i svingen la hun seg ned i snøen og begynte å grave og kose seg! Du verden så koselig det er å ha en slik eldre hund, som er i så godt humør og er så snill, som Cevita!

Denne vinteren her har også vært så kald at vi allerede har fyrt opp all veden i skålen. Det har aldri skjedd oss før, å gå tom for ved. Men far kommer med nytt lass med ferdigkappet i morgen.

Novemberfridag

 Ja, da er oktober forbi og vi har kommet inn i det jeg vil kalle vintermånedene. Litt vemodig, men ser fram til snøen kommer.

Har hatt fri i dag. Startet dagen med å sjekke musefellene på badloftet. Selvsagt var det fangst også denne gangen. 2 små mus: 1 spissmus og 1 skogsmus. Ellers var ikke åtet i de andre fellene rørt  denne gangen, så det var bare for meg å sette opp igjen de to som de hadde vært fangst i.

Det var forresten en vakker morgen med litt rime på bakken, så jeg måtte hente kameraet og ta litt bilder. Noen dem kan sees her:

Sibirlønna har fine frø, som etter hvert kan fly



Lønneblad på grusen

Høsten går straks over til vinter

Sibirlønnkvist med dråpe

Cevita koser seg med å tygge på ei rot

"Denne kvisten setter seg jammen lett fast i tenna!"

Aiko har funnet seg et råttent eple

"Men a mor sier at jeg ikke får spise dette eplet!"

En forlatt sokk i graset

Barken på heggen er dekket av lav

Ripsblad

Bringebærblader

 Tok like godt ei økt med fri v fot med Aiko før frokost. Driver for tiden og øver på at han skal kunne gå litt lenger mellom belønningene og prøver å redusere litt på godbitene. Bruker heller meg selv og gir ros og kos. Synes han roer seg fint når jeg stryker han langs siden og prater rolig med han. Han hadde nok noen frustrasjonsutbrudd denne gangen også, men jeg bærer litt over med det og han roer seg ganske fort.

Han tok forresten en kjemperask og rett dekk u marsj i dag! Vanligvis reagerer han med å rygge på skrå ut fra meg før han legger seg når jeg kommanderer. Det gjorde han ikke i dag. Tror det skyldes at hans fvf-posisjon ikke var så langt fram som den pleier. Måtte det vare!

Etter frokost bar det ut på tur med begge de firbente.

Etter turen begynte jeg å beskjære lønna vår. Denne lønna har alltid blitt beskjært rund og da må jeg fortsette med det. Det er 2 år siden sist, så det er litt å ta av. Vissste jo at det er skikkelig jobb og at jeg ikke ville rekke å bli ferdig med den i dag, men det vil være godt begynt! Nå ser den ut som en pønker med "håret" rett til værs, for jeg rakk ikke å ta toppen.

Før jeg gikk inn igjen for å lage middag, tok jeg en runde med å plukke bikkjemøkk i hagen. En kombinasjon av en del løv i graset og lav sol gjorde at jeg måtte bruke "se eller føl"-metoden for å finne møkka. :o/

Tok ei lita økt med kryptrening med Aiko inne på treningsmatta inne i gangen. Etter at jeg har byttet litt startposisjon (min) for å knytte starten til mitt venstre ben ;o), så har det begynt å se litt mer lovende ut: Aiko kryper ganske fint, han kryper fram når jeg går fram med venstre ben, raser ikke av gårde framover, jeg passer på at han alltid får belønninga litt bak for mitt venstre kne og når han har krøpet litt langt fram så hender det nå at han korrigerer posisjonen sin selv enten v å krype bakover eller v å reise seg, rygge og legge seg ned igjen :o)