Viser innlegg med etiketten brukslydighet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten brukslydighet. Vis alle innlegg

lørdag 20. november 2010

Brukslydighet og videoredigering

Torsdag var vi igjen på brukslydighetstrening på Elverum. Det begynte positivt (hvis vi klarer å se bort fra den dårlige middagsopplevelsen og fartsbota på Løten!) med god kake og varmt drikke inne i klubbhuset før treninga.

Selve treninga ble ikke så artig som forrige gang, dessverre! Det ble mye stress og pip!
Men jeg skal unnskylde Aiko litt:
Denne dagen hadde jeg vært på jobb, så ingen mosjon eller utløp for energi på forhånd.

Dessuten må jeg nok bli flinkere til å "varme opp" litt på forhånd. Vi gikk nesten rett på fellesdekken og da lå han og småpep nesten hele tida. Det positive er at han ikke har brutt noen dekk på det jeg kan huske.

Det hadde kommet et 5 cm lag med nysnø. Noe som er meeeget fristende for en stresset Aiko. Går og jafser i seg hele tida og det ender med at han må pisse mye!

Men du!, så slitsomt det er når han stresser slik! Stadig piping og vanskelig å få kontakt med den berømt "abonnenten". Og når kontakt oppnås, så blir det lett piping og stressutbrudd. 

Men rett skal være rett! Jeg gikk etter hvert litt unna de andre og trente med klikker. Han gikk bl.a. lineføring veldig bra innimellom da. Trente også fremadsending som også virker bra. Vi må nok begynne å trene med gruppe nå. Noe som eg. var planen denne kvelden, men ...

Men pga at han var ganske stresset og småsurvet nesten hele kvelden, så orket jeg ikke belønne ham med  noen fremadsending gj. gruppe eller budføring for den saks skyld.

Og merk! Jeg belønnet kun øvelse UTEN lyd denne kvelden! Er ganske sta på dette!

Neste gang må jeg starte å jobbe med han med en gang, så vi er litt "varme i trøya" når fellesdekken starter. Og viktig at han har fått litt utløp for energien sin på forhånd! (Når skal jeg lære?)

For at bildet ikke skal bli feilaktig for negativt her, så vil jeg skynde meg å si at Aiko er en herlig hund! Ja, han har sine sider (i trening!), men han er veldig snill, god og lydhør i det daglige og lett å handtere. Alltid i godt humør, leken og blid. Kosete og søt er han absolutt! En hund å bli glad i! Sammen med gode, gamle Cevita er han så god!

Og, selv om det kan høres litt rart ut, så er han faktisk morsom å trene med (når vi ikke roter det til!). Han er en hund som lærer fort og kan holde på lenge. Hadde vi bare fått skikk på problemet vårt!!!!!!! Stresset og pipinga!

Jeg håper vi finner den rette knappen å trykke på, slik at vi en vakker dag endelig kan starte i konkurranse!!!


I går kveld tok jeg fram treningsmatta og trente litt kryp med gutten, i gangen. Matta er litt kort, så det blir ikke lange strekningen å krype, men jeg synes det går ganske bra. Han kan krype ganske lavt og med små "
steg", hvis vi ikke går for fort, da. Da kan det bli mer hopping av det.

Avsluttet med å trene ro på matta. Eksperimenterte da litt med å klikke for søvnige øyne. Driver nemlig og leser ei interessant bok for tiden, der det skrives om stressede hunder. Ved å klikke (og gi godbit) bl.a. for søvnige øyne hevdes det at hunden etter hvert slapper av pga at søvnige øyne ikke kan kombineres med stress/uro for hunden og at den naturlig vil bli avslappet.  Vel, det er verdt å prøve. Jeg fikk han til å få søvnige øyne og fikk klikket for det mange ganger. Og ja, han ble mer og mer avslappet!


Har i dag sittet og fiklet litt med videoredigering. Er helt fersk på dette. Faktisk, så fant jeg først ut nå at jeg hadde et redigeringsprogram i pc'en. Tror kanskje det fulgte med da jeg la inn Windows Live nå nylig.

Har en del videoer av hundene liggende, så det vil nok komme flere etter hvert. Bl. a. ble  Aikos mentaltest i 2009 filmet, så den kommer jeg til å prøve å få lagt ut på hjemmesida.


Nå aller først, så blir det filmen av Cevita og Aiko fra våren 2006 der de leker på stuegolvet hjemme. På videoen inndrar Cevita, sin vane tro, alle lekene som Aiko til en hver tid måtte ha. "De er "faktisk" hennes eiendom!" ;o)



Merker at videokameraet vårt er litt utdatert med temmelig dårlig bildekvalitet! Og kvaliteten ble visst ikke bedre av å bli lagt inn her, seg jeg!


Vi har gått "familietur" i Åsa i dag. Gikk igjennom skogen opp til Bergset. Derfra gikk vi opp til Bekken og nedover Øståsvegen og inn Stålbågågutua og hjem igjen.

torsdag 11. november 2010

Fridag og brukslydighetstrening

Fri i dag! Sto opp tidlig for å mate hundene og gadd ikke å legge meg igjen! Klokka var straks halv 8 og denne tida er tross alt den beste delen av dagen! Fridagen blir jo også så herlig laaang når man begynner tidlig!

Grått vær i dag, med fuktig luft som frøs seg fast på trærne.

Det var heldigvis mest innendørs gjøremål som sto på tapetet, slik som klesvask (har vaskemaskin altså, men klærne må da puttes inn der osv.), rydding på kjøkkenet, lett rengjøring på badet. Men tur med hundene sto også på planen utpå dagen. En liten kikk på badloftet for å sjekke ståa hos musefellene: 0 fangst! Har ikke hørt noen aktivitet i veggene på en stund nå. Kanskje det er tomt? Tror ikke det, men det er lov å håpe!

Møtte Elisabeth og Erik på Elgstua i ettermiddag og tok middagen der. Skulle på brukslydighetstrening (langt ord!) på klubben i Elverum.

Treninga: Jeg må vel tilstå at jeg er noget vinglete. Har en stund trent uten særlig bruk av godbit og mest belønt med ros og kos. Det har vel bare til en viss grad fungert, han har stresset en del. Dårlig fokus, skrik og hyl og stress har vært en del av "hverdagen". Han responderer jo ganske godt når jeg stryker han langs sidene og  gir rolig ros, men det er vanskelig å holde på fokus. Vi virrer oss dessverre inn i en ond sirkel av dårlig fokus-masing-stress/pip-osv.

Treninga forrige torsdag besto masse av de negative utbruddene med napping i jakka, hyling og stress. Hadde ingen god følelse da vi dro hjem den kvelden.

I dag bestemte jeg meg for å kjøre mer belønning og bruke klikkeren mer. Startet med å klikke for alt i begynnelsen. Dette for å få opp fokuset mer. Hver gang Aiko så bort på noe (kunne være hva som helst og hvem som helst), så klikket jeg og ga godbit. Etter en liten stund begynte han å dreie fokus mer over på meg og da kunne vi gå fot med god fokus med bare litt klikk/godbit av og til. Det ga en god følelse å få han til å gå slik. Varierte også belønningen med ros og kos/stryk.

Tok små "pauser" på banen, der vi tok det med ro og jeg klikket for at han så avslappet ut. Ja, det høres vel sprøtt ut, men hva gjør man ikke.....?

Vi kjørte til slutt en runde med budføring på nesten alle hundene også. Jeg hadde vel ikke akkurat tenkt å prøve, men jeg ble nå pushet i gang. Gruer meg til denne stressøvelsen hver gang. "Vet" hva som "vil skje" og da gidder jeg ikke prøve. Ikke at det skal skje noe farlig, men det blir mye stress, hyl og skrik og tjuvstarter. Så man kan si at det er leeenge siden vi trente budføring sist.

Men i dag ble jeg jammen positivt overrasket, for en gangs skyld. Elisabeth var myndig mottaker og når Aiko kom til henne ba hun ham sitte og bli og så gikk hun noen skritt i fra og tilbake igjen. Før hun sendte ham. På første forsøket rakk han å stikke, men andre forsøket gikk veldig bra! Han ga ikke så mye lyd heller. Jeg føler også at runderingstreninga har gitt noen positive fordeler her. Han prøvde nemlig ikke å tjuvstarte fra meg. Jeg kunne ta av lina og vente og han satt rolig og med fokus på mottakeren (akkurat som på linja i runderinga). Et lite starthyl var alt han kom med da jeg kommanderte "Gi bud" med lav stemme. Dette så jammen lovende ut! Takk til Elisabeth som bestemt og myndig kommanderte ham til å bli (og fikk ham til det!) og deretter når hun var klar, rolig kommanderte ham tilbake til meg! Jippi! Det gav en god følelse å se at han faktisk kan gjøre dette på en så relativt rolig måte!

Det ble alt i alt en veldig positiv trening også for meg! Nå skal det sies at det er en forskjell fra forrige torsdag! Og det er at jeg har vært hjemme i dag og gått tur på dagen. Tror det spiller litt inn på stress/ ikke stress hos Aiko. Følte at han var lettere å roe ned i dag og da kan dette være en av forklaringene. Men jeg tror absolutt at jeg skal fortsette med klikkern, men prøve å avansere litt raskere slik at han ikke får godbit så ofte. Det er det som er det vanskelige: å klare å komme over dit at man kan gå hele øvelser og etter hvert hele programmet uten belønning i form av godbit (eller lek)!

Budføringa ble i alle fall en veldig fin avslutning på en positiv treningskveld på klubben. Tror vi får et trivelig treningsmiljø i denne gruppa framover med så mange hyggelige folk!