Har drevet og fotografert litt i det fine vårværet. Er jo veldig glad i å ta bilder av hundene, så det har blitt noen hundre etter hvert.
I går prøvde jeg fotografering i RAW-format for første gang. Har myye å lære, merker jeg. Det er spennende, men litt mye å tenke på foreløpig. Mest interessant var det å se forskjellen i detaljer, da jeg tok et "dobbelt"-bilde. Et bilde som både ble lagret i vanlig Jpeg og i Raw. Det var lett å se forskjellen.
Her er bildet i Jpeg-format, bildebehandlet i PS Elements
Bildet i RAW-format, konvertert og bildebehandlet i Elements
Resultatene av konverteringen av RAW-bildene vet jeg ikke om jeg er helt fornøyd med. Vet liksom ikke hvordan det BØR se ut. Synes bl.a. det er vanskelig å få fargene til å se naturlig ut. Men jeg lærer vel etter hvert.
Her kommer et lite album med bilder av Cevita, der hun ligger og ruller seg i snøen. Dette er virkelig hennes måte å kose seg på!
Alle bildene jeg tok i går, er tatt fra terrassen og ned i hagen i et slags "ovenfra og ned"-perspektiv.
Var greit å stå i sandaler og slippe å gå ut i snøen selv, liksom! Ble derfor et litt snodig perspektiv på bildene denne gangen.
Nå når snøen er på full fart vekk, så begynner det å krible etter å få begynne i skogen igjen. Gå spor, feltsøk og rundering kommer det til å bli en del av så snart det blir bart. Jeg gleder meg!
Endelig har det kommet...(og kommer fortsatt) mye snø! Nok til at jeg kan begynne å gå på ski her. I dag har jeg hatt fri, så det var klart for den første skituren for vinteren og da også den første i 2011!
Gikk avistur med Cevita på morgenen før frokost. Hun må jo også få sitt! Tør ikke ta med henne på skitur lenger. Det blir nok for stor påkjenning for ryggen hennes nå!
Det var ca. 6 minusgrader og herlig nysnø, så jeg smurte med blått (v30 sto det visst på den, har 3 forskjellige blå, av en eller annen grunn).
Turen startet dessverre med at jeg fikk ei skikkelig "pen" ripe under skisåla, da skia skar nedi grus på vegen her hjemme! Ingenting å gjøre med det! Vi fortsatte videre mot jordet. Vel oppe på jordet var snøen flere steder temmelig djup, slik at skituppene skar ned og ikke ville opp igjen av snøen. Ble litt tungt å gå da, må jeg innrømme! ;o)
Oppe på stien er det en del som har gått tur til fots tidligere i vinter. Dermed, så var det litt underlag og lettere å gå. Fant på at jeg skulle prøve å filme litt, så tok det jeg hadde, dvs. mobiltelefonen min. Blir ikke akkurat topp bildekvalitet av det, men en ser da hva som skjer.
Her i fra stien opp til Bergset:
Etter litt "overtalelse", så gikk da ferden videre...
Turen gikk videre fra stien, opp til Bergset og tok østover på vegen forbi Naglfast mot kraftlinja. Like etter vi hadde passert skiltet til Naglfast, så tok jeg opp mobilen igjen for å filme litt igjen. Ikke lenge etter jeg hadde startet å filme, ser jeg en elgokse komme ut på vegen foran oss. Tar en rask vurdering på om jeg skal stoppe, men elgen bestemmer seg raskere og forsvinner fort over på andre siden av vegen, sørover. Like etter kommer 1 elg til og 1 til og enda 1 til i rask rekkefølge. Aiko økte tempoet etter den første så vi glir raskt framover. Jeg holder, på et tidspunkt, å ta overbikken, men klarer heldigvis å rette meg opp igjen. Litt vanskelig å holde balansen filmende med mobilen i den ene hånda, skistav i den andre, ingen skiløype til å holde retningen i og en Aiko som rykker fort framover.
Må vel tilstå at jeg lurte litt på om alle elgene hadde passert, eller om det kom fler i samme retning da vi kom til stedet der de hadde krysset vegen. Aiko slakket av på tempoet igjen så snart vi hadde passert. Vi fortsatte bort til kraftlinja og snudde der. Borte ved Naglfast tok jeg opp til høyre og gikk en sti opp til stien/tømmervegen som går forbi klubbhuset på Bergset. Tok nedover stien, som nå begynner å bli temmelig gjengrodd. Man skulle absolutt ha ryddet unna en del kvist og småbusker der.
Så var det å ta fatt på stien hjemover igjen. Merker at det ikke er like skummelt at det går fort i svingene nå som da vi begynte å gå denne stien for noen år siden. Begynner å kjenne den godt også nå. Er ikke like anspent og stiv i leggene når Aiko drar på litt. (Han pleier å gjøre det, nemlig! Drar på ekstra i utoverbakker og "sparer seg" i oppoverbakkene. ;o)) Dette føret, med pudddersnø, er jo også ypperlig til å holde kontrollen i. Ikkeno' problem å la skia skjære ut litt for å ploge, for å bremse eller gjenvinne balansen, slik det er nå!
Måtte ta noen bilder av Aiko i snøværet da vi nærmet oss slutten av turen:
Grå bilder i grått vær!
Snart hjemme!
En "litt" ukurant kameravinkel...
Kom igjen, da mor!
Vi brukte ca. 1,5 time på turen.
Cevita fikk i kveld en ny, kort tur da vi gikk for å se etter posten. Hun har dessuten jaget Aiko litt her hjemme, så aktivitet har hun da fått.
De ligger begge og koser seg i hver sin Bia-Bädd nå. Cevita nærmest ovnen ;o).
I morgen er det meldt ganske fint vær! Da har jeg også fridag! :o)
